Keeper of the only key
I plassen for andre del i villmarks-eposet om Jonas i fjellets buk, kommer det et lite stykke om en hendelse fra i går. Det er vel en form for heimstad-diktning. Bortsett fra at det ikke er diktning.
Jeg hadde ungene hele dagen i går. Det var en av disse dagene som ikke er så super. Slåssing, herjing, biting, grining, og en ganske trøtt og upedagogisk pappa som ikke evnet å ta grep. Alt var kaos.
Så da jeg tok kidsa med på badet for bleieskift og kveldsstell så jeg endelig slutten på det.
Ingrid lå på stellematta, junior var på gangen. Plutselig hørte jeg at han fiklet med låsen. Nøkkelen sto i på utsiden.
Jeg prøvde å få opp døra, men den var låst. Det ble fort klart at han ikke klarte å låse opp. Selv om han både fiflet og foflet. Dørlåsen er ganske vrien på den døra. Dette var en situasjon jeg absolutt ikke hadde ønsket meg. Så for meg at jeg måtte klatre ut på gjennom takvinduet, hoppe barføtt ned i snøen og gå rundt huset og inn ytterdøra.
Det var da jeg kom på glipa under badedøra. Jeg ropte til Endre: ENDRE! ENDRE: SER DU FINGRANE TE PAPPA? NERE ME FØDENE DINE? NERE ME SOKKANE. LEGG NØKKELEN OPPI HÅNDÅ TE PAPPA! Jeg gjentok budskapet, og plutselig kjente jeg den lubne lille neven hans. Og nøkkelen.
Tenk det.
Og så fikk jeg åpnet. Og så tisset Ingrid på gulvet. Og da de hadde lagt seg fulgte jeg Liverpool - Bolton på nettet. Og Liverpool tapte så det sang.
For noe drit. Men jeg slapp å være haren på taket. Det var da noe.
Jeg hadde ungene hele dagen i går. Det var en av disse dagene som ikke er så super. Slåssing, herjing, biting, grining, og en ganske trøtt og upedagogisk pappa som ikke evnet å ta grep. Alt var kaos.
Så da jeg tok kidsa med på badet for bleieskift og kveldsstell så jeg endelig slutten på det.
Ingrid lå på stellematta, junior var på gangen. Plutselig hørte jeg at han fiklet med låsen. Nøkkelen sto i på utsiden.
Jeg prøvde å få opp døra, men den var låst. Det ble fort klart at han ikke klarte å låse opp. Selv om han både fiflet og foflet. Dørlåsen er ganske vrien på den døra. Dette var en situasjon jeg absolutt ikke hadde ønsket meg. Så for meg at jeg måtte klatre ut på gjennom takvinduet, hoppe barføtt ned i snøen og gå rundt huset og inn ytterdøra.
Det var da jeg kom på glipa under badedøra. Jeg ropte til Endre: ENDRE! ENDRE: SER DU FINGRANE TE PAPPA? NERE ME FØDENE DINE? NERE ME SOKKANE. LEGG NØKKELEN OPPI HÅNDÅ TE PAPPA! Jeg gjentok budskapet, og plutselig kjente jeg den lubne lille neven hans. Og nøkkelen.
Tenk det.
Og så fikk jeg åpnet. Og så tisset Ingrid på gulvet. Og da de hadde lagt seg fulgte jeg Liverpool - Bolton på nettet. Og Liverpool tapte så det sang.
For noe drit. Men jeg slapp å være haren på taket. Det var da noe.
Kommentarer
Har forøvrig hatt en lignende opplevelse. Jeg kommer nok til den på ett eller annet tidspunkt.