Og litt til

Det pågår en viktig - om enn absurd - rasismedebatt i engelsk fotball om dagen. Den er absurd først og fremst fordi det er helt aldeles umulig å vite hva som er rasistisk og ikke. Neger er ikke lov. Den er grei. Hvis man ikke er farget selv. Og rapper. Om Bitches, niggahs and ho's. Men 'farget' er heller ikke akseptabelt. Så da er vi visst like langt. Kvinnediskriminering er ikke så alvorlig. Eller homohetsing. Tjukkaser er fritt vilt. Nedsettende ord om mødre eller andre familiemedlemmer er greit. Fremmedkulturelle? Etnisk ikke-europeiske? Det er ikke så lett. I denne bittersøte førjulstid vil jeg fotelle en liten anekdote om Liverpool - legenden John Barnes. Barnes var en av de første mørkhudede spillerne på Liverpool, og han ble utsatt for mye dritt fra tribunene. Både fra egne supportere og motstandernes. Det ble blant annet kastet bananer på han, og det er ingen tvil om at det var langt over streken. Han var en strålende spiller, Barnes. Men han var også utstyrt med en

Første gang jeg hørte ordet 'Lumbago' trodde jeg det var en eksotisk fugl med langt rødt nebb, regnbuefarget bryst og buskete grønne halefjær. Eller en frekk latinamerikansk dans som har sugende sorte blikk og heftige rumpevrikk på repertoaret. Eller noe sånt. Jeg trodde absolutt ikke at det var en akutt rygglidelse som rammet akkurat når man pantet flasker sammen med sin drøyt to år gamle sønn. Eller jeg hadde ihvertfall ikke ventet meg det. Selve pantingen var en del av et 'far leder sine to børn inn i kildesorteringens vidunderlige verden - prosjekt'. Kildesortering hos oss foregår på følgende måte: Rållså kildesorterer glass og metall, drikkekartonger, plast, pant og så videre i poser som hun kaster inn i kjelleren. (Hvis jeg ikke er raskere og lar dem gå i restavfallet). Jeg er av den mening at tvillingforeldre burde være fritatt for det peset det tross alt er å sortere avfall, og særlig hvis de bor i en utkant hvor ryktene sier at renovasjonsstaben blander alt sam

Jeg hadde ikke tenkt å skrive om dette. Helt sant. Det blir skrevet alt for mye om dette. Jeg kan ikke skrive om dette. Det blir for FLAUT! Regner med at det finnes et ekstra hett hjørne av helvete beregnet på tabloid - journalister som skriver om 'smørkrisa'. Der de kan steike i sitt eget fett.

På hurtigbåtterminalen i oljehovedstaden henger en stor lystavle. Den har vært der siden kulturby 2008, og blir primært brukt til å annonsere arrangementer av en viss høykulturell standard. I går kunngjorde den følgende: HANDELS MESSIAS I ST.PETRI KIRKE 13/12 KL 1900. Det skulle ganske sikkert være Händels.., men så var det ikke tødler på lystavla. Handelens budskap står sentralt i jula, det er det liten tvil om. Så ærevære annonsørene for den utilsiktede innertieren.

Forleden var jeg hos fastlegen min for å diskutere resultatene fra røntgenbildene fra noen uker tilbake. Ryggen min har slitasjeskader mellom 3 rygghvirvler. Gjør det vondt: ta paracet. Ingen vits i å fysioterapitere eller trene. Du vil aldri bli helt frisk. Tja. Jeg er glad for det der med at jeg slipper å trene. Èn ting mindre å ha skyldfølelse for at jeg ikke gjennomfører. Og så er det ingenting som tilsier at det skulle bli verre. Men jeg liker ikke tanken på at det ikke skal gå over noen gang.