Gutta
I går var jeg i et stort basseng med Endre for første gang.
Det var Einstein og hans 4-åring og, Endre og jeg. Ingrid var på spel med Rållså.
Det begynte ikke så bra, da Endre avslo sjokoladen han ble tilbudt fra unge Hetle med et bestemt 'NEI!' utenfor svømmehallen.
For understreke alvoret kastet han smilen i bakken.
Jeg syns igrunnen at han tok møtet med offentlig garderobe ganske bra. Det var noen andre folk der også, men ikke veldig mange. Og da vi hadde skiftet til badeantrekk og spylt oss i den litt for skarpe og litt for kalde stråla fra sparedusjen, var vi klar for bassenget.
Det ble forøvrig ganske lett å se hvem som hadde vært i Tyrkia i to uker, og hvem som hadde vært på Sørpis i et år.
Endre var litt usikker til å begynne med. Jeg satte han oppi en badering og lot ham flyte litt, men det ble for skummelt. Det ble bedre da vi gikk over på grunna og han kunne stå bunnen selv. Da kom smilet. Og så ville han ha allslags leker som fløt rundt, og da ble det pappas jobb å sørge for at han fikk akkurat det. Som han til enhver tid hadde mest lyst på. Og så snublet han litt og kom under vann, og den lille kroppen ble helt stiv av skrekk, og øynene kulerunde. Alt skal jo læres når man bare er nesten to år.
Og vi sendte ballen mellom oss alle fire og jeg ble helt rørt da jeg så all den omsorgen Einstein viste for min lille gutt.
Hans lille gutt var som en frosk i vannet. Svømte under vann og boltret seg ordentlig. Hoppet fra stupebrettet i det store (og kalde) bassenget.
Jeg fornærmet et fruentimmer med å kalle ungen hennes for 'jentå'. EG TRUR JENTÅ LEGE MED DEN BÅTEN.
Hele seansen varte ikke mer enn en times tid. Vi kom i garderoben igjen, og etter at vi hadde dusja satte jeg Endre på en av garderobebenkene oppå et stort blått håndkle, og der satt han helt stille. Han føyk ikke rundt og halte og dro i ting slik som han pleier. Han bare satt og kikket. Og ansiktet hans lyste av noe som jeg tolket som en blanding av undring, tilhørighet og stolthet.
Endre var en av gutta.
Snart skal jeg lære ham å drikke øl.
Det var Einstein og hans 4-åring og, Endre og jeg. Ingrid var på spel med Rållså.
Det begynte ikke så bra, da Endre avslo sjokoladen han ble tilbudt fra unge Hetle med et bestemt 'NEI!' utenfor svømmehallen.
For understreke alvoret kastet han smilen i bakken.
Jeg syns igrunnen at han tok møtet med offentlig garderobe ganske bra. Det var noen andre folk der også, men ikke veldig mange. Og da vi hadde skiftet til badeantrekk og spylt oss i den litt for skarpe og litt for kalde stråla fra sparedusjen, var vi klar for bassenget.
Det ble forøvrig ganske lett å se hvem som hadde vært i Tyrkia i to uker, og hvem som hadde vært på Sørpis i et år.
Endre var litt usikker til å begynne med. Jeg satte han oppi en badering og lot ham flyte litt, men det ble for skummelt. Det ble bedre da vi gikk over på grunna og han kunne stå bunnen selv. Da kom smilet. Og så ville han ha allslags leker som fløt rundt, og da ble det pappas jobb å sørge for at han fikk akkurat det. Som han til enhver tid hadde mest lyst på. Og så snublet han litt og kom under vann, og den lille kroppen ble helt stiv av skrekk, og øynene kulerunde. Alt skal jo læres når man bare er nesten to år.
Og vi sendte ballen mellom oss alle fire og jeg ble helt rørt da jeg så all den omsorgen Einstein viste for min lille gutt.
Hans lille gutt var som en frosk i vannet. Svømte under vann og boltret seg ordentlig. Hoppet fra stupebrettet i det store (og kalde) bassenget.
Jeg fornærmet et fruentimmer med å kalle ungen hennes for 'jentå'. EG TRUR JENTÅ LEGE MED DEN BÅTEN.
Hele seansen varte ikke mer enn en times tid. Vi kom i garderoben igjen, og etter at vi hadde dusja satte jeg Endre på en av garderobebenkene oppå et stort blått håndkle, og der satt han helt stille. Han føyk ikke rundt og halte og dro i ting slik som han pleier. Han bare satt og kikket. Og ansiktet hans lyste av noe som jeg tolket som en blanding av undring, tilhørighet og stolthet.
Endre var en av gutta.
Snart skal jeg lære ham å drikke øl.
Kommentarer