En herre med bart
Tradisjon tro dro Lars Magnus og jeg til Trondheim på Trønderdegos-besøk med hver vår bart. Jeg er ikke helt sikker på hva bartemoten sier om dagen - dere vet - what's hot and what's not - men alle vi tre - Mattisfanatiske wannabe-trøndere satset på 'konemishandlervarianten'. Etter modell fra Motorhead-Lemmy - eller noe annet blodtøft fra syttitallet.
Jada. Det er rart hva en kan venne seg til. Degosen`s trøndervenner kåret min bart til den sløyeste på Fredagen. Jeg var høythøyt oppe og de andre to var tilsvarende skuffa. Da Trønderdegosen`s søskenbarn - så og si hans eget kjøtt og blod - gjorde det samme på Lørdagen (eller Lordagen som vi sier på Hjelleland) - og 'The double' var et faktum, da var jeg knapt til å snakke til.
På Mattisfronten gikk det ikke fullt så bra. To ganger FitteMattis og oppvask til straff var en skuffelse. Særlig med tanke på mine femten års erfaring på området.
Da vi kom hjem ble jeg på det sterkeste oppfordret av min gode - og definitivt penere halvdel (særlig nå) - om å barbere bort stasbarten. Ingenting hun har sagt eller gjort så langt har kunnet overtale meg til å gjøre akkurat det.
Jeg får en del rare blikk. Det gjør jeg. Det er ikke fullt så ille som da jeg lånte Perufuck-jakken til Arnstein for et par år siden. Men det ligner.
Jeg driter i det.
Det er ikke det at jeg ikke tenker på hvordan jeg tar meg ut. På Fredag Pøsregnet det. Da trødde jeg ombord på båten iført Ullfrakk og adidas-sko. Over hodet bar jeg en gjennomsiktig paraply med røde prikker. Over det rufsete hodet med hestehalen og konemishandlerbarten. Under armen bar jeg Dostojevskis 'Forbrytelse og straff'.
Hva kan jeg si? Jeg er en sammensatt person.
Jada. Det er rart hva en kan venne seg til. Degosen`s trøndervenner kåret min bart til den sløyeste på Fredagen. Jeg var høythøyt oppe og de andre to var tilsvarende skuffa. Da Trønderdegosen`s søskenbarn - så og si hans eget kjøtt og blod - gjorde det samme på Lørdagen (eller Lordagen som vi sier på Hjelleland) - og 'The double' var et faktum, da var jeg knapt til å snakke til.
På Mattisfronten gikk det ikke fullt så bra. To ganger FitteMattis og oppvask til straff var en skuffelse. Særlig med tanke på mine femten års erfaring på området.
Da vi kom hjem ble jeg på det sterkeste oppfordret av min gode - og definitivt penere halvdel (særlig nå) - om å barbere bort stasbarten. Ingenting hun har sagt eller gjort så langt har kunnet overtale meg til å gjøre akkurat det.
Jeg får en del rare blikk. Det gjør jeg. Det er ikke fullt så ille som da jeg lånte Perufuck-jakken til Arnstein for et par år siden. Men det ligner.
Jeg driter i det.
Det er ikke det at jeg ikke tenker på hvordan jeg tar meg ut. På Fredag Pøsregnet det. Da trødde jeg ombord på båten iført Ullfrakk og adidas-sko. Over hodet bar jeg en gjennomsiktig paraply med røde prikker. Over det rufsete hodet med hestehalen og konemishandlerbarten. Under armen bar jeg Dostojevskis 'Forbrytelse og straff'.
Hva kan jeg si? Jeg er en sammensatt person.
Kommentarer
Kan du Hare skrive litt om musikk?
Men med tanke på hvordan det gikk hos sulitjelma for ca et år siden så vår det nok fornuftig med treningsleir, en gang fittemattis etc etc... Jeg håper inderlig at du setter skam til side og stiller til dyst i nær fremtid:)