Noko for noko
I forgårs hadde vi en diskusjon på jobb som gikk over i en annen diskusjon og som til slutt endte i en slags konklu(sjon).
Det begynte vel med at Lars Magnus og jeg uttrykte irritasjon over populærmusikk fra åttitallet.
Lars Magnus mente at det var skandaløst at de prøvde og prøvde å dytte saksofon inn i alle sanger, det hylte og peip og skurret, men han hadde til gode å ha hørt èn eneste låt hvor det faktisk låt som en god idè. Jeg var hjertens enig og er av den oppfatning at Saksofonen tilnøds kan brukes i jazzens forstyrrende virvar av bebop og blippblopp og razzledazzle.
Ellers gjør den seg helt greit på veggen. Som et monument over noe som aldri burde vært oppfunnet.
SAKSOFONEN E LITT SOM ANANASEN , sier Lars Magnus. Og utdyper: DE PRØVE Å HA AN PÅ ALLSLAGS MAD, MEN AN SMAGE LIGA JÆVLIGT UANSETT.
Vi konkluderte med at salater er den eneste plassen hvor ananasen kan ha en funksjon utover å skape irritasjon.
Salaten er grønnsakenes jazz.
Hør på Cadillac Ranch med Bruce Springsteen mens dere nyter en pizza med ananas og pepperoni så skjønner dere hva jeg mener.
Kommentarer