Landsbyidioten
Vi er nå på vei ut av limbo.
I natt sov vi for første gang alle fire i vårt nye hjem.
Det var alle glade for, men kanskje svigers mest av alt, for de har passet småtrolla i nesten en uke sammenhengende.
Selv tok jeg meg en runde i 'byen' i går og fikk en emmen følelse av å bli uglesett. Det var mange blikk men ingen hørbare 'UHU' fra the locals.
Vibbometeret syntes likevel å plukke opp et og annet neserynk. Tilfeldigvis fikk jeg et glimt av mitt eget speilbilde i et butikkvindu og da skjønte jeg hvorfor. Han i vinduet var et sørgelig syn. Han hadde flekkete sorte klær og bustete hestehale holdt sammen av en buksestrikk. Ansiktet var overgrodd med skjegg og barten vokste inn i munnen. Øynene var trette og han hadde et synlig sig i knærne. Sokker i sandalene hadde han visst også.
Jeg antar at jeg kunne forveksles med en rusmisbruker.
Kassamannen på coop må ha forandret mening da jeg hadde følgende produkter i armene da jeg nådde frem til kassen: Jifkjøkken, zalo, oppvaskbørste og oppvaskmaskinmiddel.
Til alt overmål dro jeg uoppfordret frem et coop-kort ved betaling.
Men da jeg kom ut på fortauet igjen var jeg visst fortsatt en tvilsom type.
Jeg vurderer å gjøre dette til et permanent image. Kanskje begynne å slepe på den ene foten og snakke høyt med meg selv. Så slipper jeg å snakke med andre også.
Alle tettsteder med respekt for seg selv har en landsbyidiot gående.
I natt sov vi for første gang alle fire i vårt nye hjem.
Det var alle glade for, men kanskje svigers mest av alt, for de har passet småtrolla i nesten en uke sammenhengende.
Selv tok jeg meg en runde i 'byen' i går og fikk en emmen følelse av å bli uglesett. Det var mange blikk men ingen hørbare 'UHU' fra the locals.
Vibbometeret syntes likevel å plukke opp et og annet neserynk. Tilfeldigvis fikk jeg et glimt av mitt eget speilbilde i et butikkvindu og da skjønte jeg hvorfor. Han i vinduet var et sørgelig syn. Han hadde flekkete sorte klær og bustete hestehale holdt sammen av en buksestrikk. Ansiktet var overgrodd med skjegg og barten vokste inn i munnen. Øynene var trette og han hadde et synlig sig i knærne. Sokker i sandalene hadde han visst også.
Jeg antar at jeg kunne forveksles med en rusmisbruker.
Kassamannen på coop må ha forandret mening da jeg hadde følgende produkter i armene da jeg nådde frem til kassen: Jifkjøkken, zalo, oppvaskbørste og oppvaskmaskinmiddel.
Til alt overmål dro jeg uoppfordret frem et coop-kort ved betaling.
Men da jeg kom ut på fortauet igjen var jeg visst fortsatt en tvilsom type.
Jeg vurderer å gjøre dette til et permanent image. Kanskje begynne å slepe på den ene foten og snakke høyt med meg selv. Så slipper jeg å snakke med andre også.
Alle tettsteder med respekt for seg selv har en landsbyidiot gående.
Kommentarer