Krenkelser over en lav sko

Jeg er blitt utfordret av noen jeg tror må være Runo til å si hva jeg 'egentlig syns om muslimer'.

Jeg må få presisere at jeg ikke kjenner noen muslimer. De nærmeste er de som bor her i blokka og dem har jeg ingenting å utsette på.

De er vel to voksne og tre barn og de smiler og sier hei og han minste gutten pleier å holde døra åpen for meg hvis han ser jeg har mye å bære på.

Men han sitter sikkert og hekler på et bombebelte i skjul.

Ellers er det vel mest taxisjåfører og de kjører meg dit jeg skal - som regel hjem - uten å true med verken æresdrap eller voldtekt.

Jeg vet ikke om det er fordomsfullt å si at noen av dem lukter litt rart, men det gjelder i høyeste grad de norske sjåførene også.


Jeg ser jo avogtil at det er noen sinte på TV som mener at ytringsfrihet ikke skal gå på bekostning av å krenke medmenneskers relgiøse følelser. Tja.

Om man tegner profeten som hund eller jesus som gris er meg revnende likegyldig. Jeg lar meg rett og slett ikke krenke.

Jeg forstår det ikke.

Men i dag da Endre og jeg skulle ut med vogna sto det to unge mennesker og ringte på nede ved inngangen. Jeg skulle til å slippe dem inn da jeg oppdaget at den ene bar på et eksemplar av 'vakttårnet'. Da gikk vi forbi uten å åpne.

'Det va någen galne kristnasar' hvisket jeg inn i øret til Endre. 'Da-da-da!' sa han. Jeg tolket det som 'jeg er enig med deg, pappa'.