Og litt til

Alle har vi roller eller funksjoner som vi fungerer mer eller mindre optimalt i, og jevnlig får vi påminnelser om tingenes tilstand, der vi ser hvordan vi ligger an. Som en jevnlig evaluering som de mest samvittighetsfulle av oss har emjende i bakhodet, som en lav durelyd. Min funksjon som regelmessig blogger - i den laveste delen av influencerfloraen, både i forhold til antall lesere og oppdateringer er èn av dem som har blitt vanskjøttet over lengre tid. Egentlig burde prinsippet om at man skal gi alt for publikum - uansett hvor få de er - gjelde. Men så er det litt sånn at dersom dette skal funke, så må ikke publikum ( altså leseren -  du ) stå helt bak ved miksepulten med armene i kors. Det er ikke motiverende.  Kanskje du er publikum - eller leser da - av plikt. Kanskje du venter på noe som minner om en gammel hit fra de totre første platene. Og DETTE - denne sutringa fra en influencer som forlengst har mistet sin brodd - DET gidder du ikke forholde deg til. Fair enough. Så hvorda