mekka
Du - han der ubåtmadsen - der har du ein skrue.
Det er Søndag formiddag, jeg har vært i Liverpool siden Fredag klokka tolv (norsk eller engelsk tid), sammen med Onkel Svein. Og på Lørdagen kom Erlando, og det har vært begivenhetsrikt.
Onkel Svein og jeg har spist frokost, røykt sigaretter, drukket kaffe. Når klokka nærmer seg halv tolv, så vekker vi Erlando forsiktig og spør om han ikke skal ha frokost.
Kainn dåkker ikkje berre hente et par sånne toast med ein haug med bacon imællan? Han byr på sitt mest sjarmerende smil.
Vi skrider til verket, og henter et herremåltid. Egg og bacon og toast og tomat og sopp og bønner og et par små pølser, og en symfoni av frukt med yoghurt. Kaffe, eplejuice, melk, appelsinjuice, alt dandert på et brett, brakt på rom 410, med kjærlighet.
Og hele uka har vært litt skrudd, for jeg har jobba noen absurde nattskift, og reist med fly så tidlig at det er både seint og tidlig, som Vamp synger - se månemannen bokke jupt å stiligt - men jeg bukker ikke så stilig akkurat for øyeblikket.
I går vant Pool 2-0 over Newcastle, og vi sto på The Kop, og før det var vi vitne til at forhenværende pool-manager Roy Evans rygga på en bil utenfor Shankly Hotel med BMW'en sin, og kjørte fra åstedet som om ingenting hadde skjedd. Kanskje han har diplomatisk immunitet. Jeg vet ikke hvordan de greiene fungerer. Men det blei litt fnising.
Onkel Svein og Erlando og jeg har vært på en voksen pubrunde dagen i forveien, og på et punkt, når enkelte av deltakerne dro noen dansetrinn, tok andre av deltakerne ansvar, og gikk hjem.
Det å tilbringe flere døgn sammen, det kan på papiret være krevende, det kan komme vibber eller slengbemerkninger eller direkte konfrontasjoner, men i selskap med disse høykvalitetskjernekarene, så var det aldri antydning til den slags. Jeg hadde fint klart noen dager til.
Men, ja han der ubåtmadsen. Plingplong.
Det er Søndag formiddag, jeg har vært i Liverpool siden Fredag klokka tolv (norsk eller engelsk tid), sammen med Onkel Svein. Og på Lørdagen kom Erlando, og det har vært begivenhetsrikt.
Onkel Svein og jeg har spist frokost, røykt sigaretter, drukket kaffe. Når klokka nærmer seg halv tolv, så vekker vi Erlando forsiktig og spør om han ikke skal ha frokost.
Kainn dåkker ikkje berre hente et par sånne toast med ein haug med bacon imællan? Han byr på sitt mest sjarmerende smil.
Vi skrider til verket, og henter et herremåltid. Egg og bacon og toast og tomat og sopp og bønner og et par små pølser, og en symfoni av frukt med yoghurt. Kaffe, eplejuice, melk, appelsinjuice, alt dandert på et brett, brakt på rom 410, med kjærlighet.
Og hele uka har vært litt skrudd, for jeg har jobba noen absurde nattskift, og reist med fly så tidlig at det er både seint og tidlig, som Vamp synger - se månemannen bokke jupt å stiligt - men jeg bukker ikke så stilig akkurat for øyeblikket.
I går vant Pool 2-0 over Newcastle, og vi sto på The Kop, og før det var vi vitne til at forhenværende pool-manager Roy Evans rygga på en bil utenfor Shankly Hotel med BMW'en sin, og kjørte fra åstedet som om ingenting hadde skjedd. Kanskje han har diplomatisk immunitet. Jeg vet ikke hvordan de greiene fungerer. Men det blei litt fnising.
Onkel Svein og Erlando og jeg har vært på en voksen pubrunde dagen i forveien, og på et punkt, når enkelte av deltakerne dro noen dansetrinn, tok andre av deltakerne ansvar, og gikk hjem.
Det å tilbringe flere døgn sammen, det kan på papiret være krevende, det kan komme vibber eller slengbemerkninger eller direkte konfrontasjoner, men i selskap med disse høykvalitetskjernekarene, så var det aldri antydning til den slags. Jeg hadde fint klart noen dager til.
Men, ja han der ubåtmadsen. Plingplong.
Kommentarer