Ytringsfrihet i smakløshetens tid

Nå var det lenge siden.
En sommer fattig på ord og fattig på ånd.
Datamaskinen min har hatt alkoholforgiftning, men nå har den kviknet til igjen. De mange blokkene og kladdebøkene som jeg pleier å krote i ligger i flytteesker i kjelleren, eller en annen plass.
Den eneste boka jeg har lest i sommer er Frode Øverli's Pondus nr. 15 - Femten tenner i en pose, men den har jeg til gjengjeld lest tre ganger.
Jeg gjør som Jackson 5 : skylder det på boogien:


Don't blame it on the sunshine
Don't blame it on the moonlight
Don't blame it on good times
Blame it on the boogie


Og etterpå gjør jeg som Donald - Jeg benåder meg selv.


Klokka er to dager etter 22. Juli, og ifølge rappportene bobler det (høyst sannsynlig) degenererte facebooksamfunnet Mannegruppen Ottar over av 'vitser' som håner ofrene og de pårørende etter massakren på Utøya for seks år siden.
Men hvem er alle disse mennene som synes at slikt er morsomt? Eller greit?
Og hvorfor er det fortsatt mennesker i dette landet som deler tankegodset? Jævla dritfolk.


Jeg ser ikke at det skulle gagne noen å vedta noen lov mot sånne ytringer. Det må være en viss takhøyde for hva man kan si og skrive, og hvem skulle forresten sitte og bestemme hva som er straffbart å si, og hva som ikke er det?
Vi kan ikke forby dumskap og dårlig smak.
Men vi kan si fra: HEI, DU MANNEGRUPPEDUST - DET DER ER FAEN IKKE GREIT!


Blame it on the boogie.


Og så kan man ønske at det var vedkommendes tenner som havnet i en pose. Det er heller ikke straffbart.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Hadde jeg vinger så ville jeg fly.