Ytringsfrihet i smakløshetens tid
Nå var det lenge siden. En sommer fattig på ord og fattig på ånd. Datamaskinen min har hatt alkoholforgiftning, men nå har den kviknet til igjen. De mange blokkene og kladdebøkene som jeg pleier å krote i ligger i flytteesker i kjelleren, eller en annen plass. Den eneste boka jeg har lest i sommer er Frode Øverli's Pondus nr. 15 - Femten tenner i en pose , men den har jeg til gjengjeld lest tre ganger. Jeg gjør som Jackson 5 : skylder det på boogien: Don't blame it on the sunshine Don't blame it on the moonlight Don't blame it on good times Blame it on the boogie Og etterpå gjør jeg som Donald - Jeg benåder meg selv. Klokka er to dager etter 22. Juli, og ifølge rappportene bobler det (høyst sannsynlig) degenererte facebooksamfunnet Mannegruppen Ottar over av 'vitser' som håner ofrene og de pårørende etter massakren på Utøya for seks år siden. Men hvem er alle disse mennene som synes at slikt er morsomt? Eller greit? Og hvorfor er det fortsatt m