Hva er det som får deg til å tro at du er så jævla spesiell?
Vi nordmenn er ikke bare verdens rikeste, mest sydenelskende og mest sidrumpa - vi er også verdens lykkeligste. Dette i følge en fersk rangering som ble publisert helt helt nylig.
Hvem er det egentlig som foretar slike undersøkelser? Og hva er kriteriene for å kalle seg lykkelig?
Hvor stor rett har vi til å være lykkelige?
Rållså og jeg hadde nylig en lengre diskusjon basert på Aslak Sira Myhre sitt eminente innlegg i Dagsavisen. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/ikke-f%C3%B8lg-dr%C3%B8mmen-din-1.773216
Det var en av de mest delte kronikkene i sosiale medier i fjor, og den satte i gang en viktig diskusjon.
I grove trekk handler det om at ikke alle kan bli popstjerner, filmstjerner eller designere eller stjerneforfattere eller supermodeller, og at det er tullete, urealistisk, meningsløst, og i bunn og grunn et misbruk av din egen og andres tid hvis det er det du bruker energien din på.
Du er like unik og like føkkings ordinær som alle andre. Hverken mer eller mindre. Det viktigste du kan gjøre er å bruke de unike eller helt ordinære egenskapene dine til å være noe for dem rundt deg. Ikke jage en drøm som likevel bare handler om å glorifisere egoet ditt. En bekreftelse på at du er ei jævla disneyprinsesse eller en cowboyhelt eller fotballstjerne.
Tenk alt du utsetter alle de rundt deg for hvis du følger drømmen din- alt det gnålet, alle de sure tonene, alle de grandiose planene.
Det er bare bullshit at hvis du jobber hardt nok, så kan du bli hva du vil. Hvis du jobber hardt kan du bli flinkere, men ikke sett deg urealistiske mål. Velg deg en jobb som du tror du kan bli god til, som gagner deg selv og dem du er glad i.
Liker du å synge, så syng på fritida. Drøm på fritida. For forestillinger og virkelighet kan aldri bli det samme.
Det er greit å ha kviser, det er greit å være lubben, det er greit å ha tynt hår, det er ingenting i veien med deg. Ikke mer enn andre. jeg kjenner mange som har gått igjennom livet uten å ta ei eineste overstegsfinte, og likevel klart å fungere sånn noenlunde. For eksempel jeg.
Noen har mye penger og noen har lite penger. Engasjer deg i rettferdighet, fordeling, miljøvern. Engasjer deg i noe som ikke bare handler om deg selv.
Det å følge drømmen din vil høyst sannsynlig gjøre deg ulykkelig.
Vær grei med folk som sliter. Gi dem en klem eller et klapp på skulderen.
Ikke bruk tid på folk som ikke er greie med deg.
Du er like bra som dem. Og like ubrukelig.
Vi er bare folk, alle sammen.
Hverken mer. Eller mindre.
Ps: Det er unormalt å gå rundt og være glad hele tiden.
Hvem er det egentlig som foretar slike undersøkelser? Og hva er kriteriene for å kalle seg lykkelig?
Hvor stor rett har vi til å være lykkelige?
Rållså og jeg hadde nylig en lengre diskusjon basert på Aslak Sira Myhre sitt eminente innlegg i Dagsavisen. http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/ikke-f%C3%B8lg-dr%C3%B8mmen-din-1.773216
Det var en av de mest delte kronikkene i sosiale medier i fjor, og den satte i gang en viktig diskusjon.
I grove trekk handler det om at ikke alle kan bli popstjerner, filmstjerner eller designere eller stjerneforfattere eller supermodeller, og at det er tullete, urealistisk, meningsløst, og i bunn og grunn et misbruk av din egen og andres tid hvis det er det du bruker energien din på.
Du er like unik og like føkkings ordinær som alle andre. Hverken mer eller mindre. Det viktigste du kan gjøre er å bruke de unike eller helt ordinære egenskapene dine til å være noe for dem rundt deg. Ikke jage en drøm som likevel bare handler om å glorifisere egoet ditt. En bekreftelse på at du er ei jævla disneyprinsesse eller en cowboyhelt eller fotballstjerne.
Tenk alt du utsetter alle de rundt deg for hvis du følger drømmen din- alt det gnålet, alle de sure tonene, alle de grandiose planene.
Det er bare bullshit at hvis du jobber hardt nok, så kan du bli hva du vil. Hvis du jobber hardt kan du bli flinkere, men ikke sett deg urealistiske mål. Velg deg en jobb som du tror du kan bli god til, som gagner deg selv og dem du er glad i.
Liker du å synge, så syng på fritida. Drøm på fritida. For forestillinger og virkelighet kan aldri bli det samme.
Det er greit å ha kviser, det er greit å være lubben, det er greit å ha tynt hår, det er ingenting i veien med deg. Ikke mer enn andre. jeg kjenner mange som har gått igjennom livet uten å ta ei eineste overstegsfinte, og likevel klart å fungere sånn noenlunde. For eksempel jeg.
Noen har mye penger og noen har lite penger. Engasjer deg i rettferdighet, fordeling, miljøvern. Engasjer deg i noe som ikke bare handler om deg selv.
Det å følge drømmen din vil høyst sannsynlig gjøre deg ulykkelig.
Vær grei med folk som sliter. Gi dem en klem eller et klapp på skulderen.
Ikke bruk tid på folk som ikke er greie med deg.
Du er like bra som dem. Og like ubrukelig.
Vi er bare folk, alle sammen.
Hverken mer. Eller mindre.
Ps: Det er unormalt å gå rundt og være glad hele tiden.
Kommentarer