Slaskamarkå Fredag 6:10 am
Klokka er ti over seks.
4 år gamle Endre legger seg til rette på armen. Det er fint. Tidlig men fint. Han har ikke drømt om noenting, sier han.
Så hører jeg Ingrid på fire år rope noe inne fra mørket i stua eller soverommet.
Ingrid e vågen sier Endre. Merker den lille kroppen blir rastløs. Ja, sier jeg. Gå ud å hørr ka hu seie.
Han er ikke tung å be. Beina på gulvet tasstasstass over stuegulvet. Mumling. Mer tassing. Jeg hører dørklinka bli trykket ned. Ser omrisset av ham. Hu seie hu vil ha snacksagurk.
Rållså bryter ut i en høy latter ved siden av meg. Jeg elsker den latteren. Kunne kjent den igjen blant en million. Då må hu få det, sier jeg.
Går på kjøkkenet. Åpner kjøleskapet. Roter rundt litt. Finner en åpnet pakke korte agurker. Skyller en i springen. Hun åler seg i sofaen på stua. Hun tar imot. Jeg hører henne knaske i mørket.
Så er det disse andre kjente lydene i blokka. Vekkerklokka til de i andre. Kjellerdøra som smeller igjen. En bil som starter.
Og den uendelige duren fra motorveien.
Jeg finner klær til ungene og megselv. Ber ungene kle seg selv, men de vet at hvis de later som ingenting, så blir de kledd på av meg eller Rållså. Så også i dag. Denne har eg drømt om lenge, sier Endre og viser meg en liten hvit legodings. M Sier jeg. DENNE HAR EG DRØMT OM LENGE! Roper han til Rållså.
Jeg må gå. Rållså dusjer. Det lukter kaffe. Jeg får kos. Går ut døra. Det er kaldere i dag. Jeg må skrape bilen. Det er morgen i Slaskamarkå. Ugjenkallelig.
4 år gamle Endre legger seg til rette på armen. Det er fint. Tidlig men fint. Han har ikke drømt om noenting, sier han.
Så hører jeg Ingrid på fire år rope noe inne fra mørket i stua eller soverommet.
Ingrid e vågen sier Endre. Merker den lille kroppen blir rastløs. Ja, sier jeg. Gå ud å hørr ka hu seie.
Han er ikke tung å be. Beina på gulvet tasstasstass over stuegulvet. Mumling. Mer tassing. Jeg hører dørklinka bli trykket ned. Ser omrisset av ham. Hu seie hu vil ha snacksagurk.
Rållså bryter ut i en høy latter ved siden av meg. Jeg elsker den latteren. Kunne kjent den igjen blant en million. Då må hu få det, sier jeg.
Går på kjøkkenet. Åpner kjøleskapet. Roter rundt litt. Finner en åpnet pakke korte agurker. Skyller en i springen. Hun åler seg i sofaen på stua. Hun tar imot. Jeg hører henne knaske i mørket.
Så er det disse andre kjente lydene i blokka. Vekkerklokka til de i andre. Kjellerdøra som smeller igjen. En bil som starter.
Og den uendelige duren fra motorveien.
Jeg finner klær til ungene og megselv. Ber ungene kle seg selv, men de vet at hvis de later som ingenting, så blir de kledd på av meg eller Rållså. Så også i dag. Denne har eg drømt om lenge, sier Endre og viser meg en liten hvit legodings. M Sier jeg. DENNE HAR EG DRØMT OM LENGE! Roper han til Rållså.
Jeg må gå. Rållså dusjer. Det lukter kaffe. Jeg får kos. Går ut døra. Det er kaldere i dag. Jeg må skrape bilen. Det er morgen i Slaskamarkå. Ugjenkallelig.
Kommentarer
Håper det ble en fin dag på jobben! God helg!
Arnstein