Det er flaut å være blakk
Jeg registrerer at Honda Fitte og Ford Kuga - som er et innlegg fra mange år tilbake - topper leserlisten (blant mine poster) på blogger.
Alien Cowfuck fra 2006 er en annen slager.
Så hvem er det som påstår at folk bruker nettet for å søke bare på porr og griseri?
Nok om det. Jeg har talt litt på knappene om hvorvidt jeg skulle skrive om en hendelse som fant sted i går ettermiddag.
Jeg hopper i det.
Det står en mann i kassen på Coop i Brekkefaret. Med seg har han to unger på fire år som kommenterer alt de ser, klatrer i hyllene, forlanger is, kjeks, bringebær og annet snadder som vitterlig finnes tilgjengelig for den som har midler.
Mannen følger spent med på tallene på kasseapparatet som tilslutt stopper på 174 kroner. Han lukker øynene, dytter inn kortet og slår koden ####...Kortet avvist står det i displayet.
Han prøver det andre kortet med samme resultat. Køen hoper seg opp bak ham. Eg må bare sedda di her, sier han lavt sjekka någe. Kassakisen nikker diskret.
Han setter posen igjen. Går bort i minibanken, og får bekreftet sine mistanker. På det ene kortet er det to kroner. På det andre nittitre.
Han går den lange veien tilbake til kassakisen Eg ska kje ha alt sier han lavt. Eg ska sedda tebage det eg ikkje ska ha. Nå er han rød i kinnene og går med senket blikk tilbake i hyllene med ungene på slep.
Setter tilbake gulrøttene, risen, bringebærene, og matfløten. Stiller seg i kø på ny. Drar kortet og får go.
Tusler hjem med halen mellom beina. Det er flaut å være blakk. Men ungene er så bra at skammen slipper fort.
Før jeg fikk barn levde jeg utsvevende, og det var relativt vanlig at kortet ble avvist en uke før lønning, jeg husker at det som regel var den samme dama i kassen som svei meg med det samme anklagende blikket hver gang. Eller det føltes i hvert fall sånn. Da pleide jeg bare å gi faen og forlate åstedet. Så noe har forandra seg.
Alien Cowfuck fra 2006 er en annen slager.
Så hvem er det som påstår at folk bruker nettet for å søke bare på porr og griseri?
Nok om det. Jeg har talt litt på knappene om hvorvidt jeg skulle skrive om en hendelse som fant sted i går ettermiddag.
Jeg hopper i det.
Det står en mann i kassen på Coop i Brekkefaret. Med seg har han to unger på fire år som kommenterer alt de ser, klatrer i hyllene, forlanger is, kjeks, bringebær og annet snadder som vitterlig finnes tilgjengelig for den som har midler.
Mannen følger spent med på tallene på kasseapparatet som tilslutt stopper på 174 kroner. Han lukker øynene, dytter inn kortet og slår koden ####...Kortet avvist står det i displayet.
Han prøver det andre kortet med samme resultat. Køen hoper seg opp bak ham. Eg må bare sedda di her, sier han lavt sjekka någe. Kassakisen nikker diskret.
Han setter posen igjen. Går bort i minibanken, og får bekreftet sine mistanker. På det ene kortet er det to kroner. På det andre nittitre.
Han går den lange veien tilbake til kassakisen Eg ska kje ha alt sier han lavt. Eg ska sedda tebage det eg ikkje ska ha. Nå er han rød i kinnene og går med senket blikk tilbake i hyllene med ungene på slep.
Setter tilbake gulrøttene, risen, bringebærene, og matfløten. Stiller seg i kø på ny. Drar kortet og får go.
Tusler hjem med halen mellom beina. Det er flaut å være blakk. Men ungene er så bra at skammen slipper fort.
Før jeg fikk barn levde jeg utsvevende, og det var relativt vanlig at kortet ble avvist en uke før lønning, jeg husker at det som regel var den samme dama i kassen som svei meg med det samme anklagende blikket hver gang. Eller det føltes i hvert fall sånn. Da pleide jeg bare å gi faen og forlate åstedet. Så noe har forandra seg.
Kommentarer