Heidersmann
Smil som ei sol. Eg veit du kan.
Rållså sier at det er lenge siden hun har hørt en sanger synge på norsk uten at hun har blitt flau. Rållså sier mye rart, men her er vi helt på linje.
Stein Torleif Bjella hørte jeg første gang på radioen i et band som het tolv volt og sangen het kaffi og kaku. Det er en del år siden. Soloprosjektet kom smygende ut fra høyttalerne på Ramp under ett av besøkene Lars Magnus og jeg gjorde hos Trønderdegosen. Den kom smygende og gjorde meg begeistret. Oss alle tre, tror jeg. Jeg svor for meg selv at jeg skulle sjekke det ut når jeg kom hjem. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke.
Old school som jeg er kjøper jeg fortsatt cd-plater. Omtrent to i året. Og nå tenker jeg på å om det kunne være verdt det å kjøpe platespiller. Men det får vi heller se på.
Bjella - som han BURDE ha kalt seg - har en nærhet til tekstene sine som er sjelden. Det er mørk bygdepoesi og musikken er nydelig produsert av Kjartan Kristiansen. Små understrekninger som er med på å løfte tekstene opp til noe jeg aldri har hørt maken til på Norsk. Det ligner mer på Stefan Sundstrøm eller soloplatene til han fra Imperiet. Thåstrøm. I sin kompromissløse ærlighet. Det er to plater 'vonde visu' og 'Heidersmenn'. Jeg anbefaler begge. God helg.
Ps: psykisk kan du vera sjøl.
Rållså sier at det er lenge siden hun har hørt en sanger synge på norsk uten at hun har blitt flau. Rållså sier mye rart, men her er vi helt på linje.
Stein Torleif Bjella hørte jeg første gang på radioen i et band som het tolv volt og sangen het kaffi og kaku. Det er en del år siden. Soloprosjektet kom smygende ut fra høyttalerne på Ramp under ett av besøkene Lars Magnus og jeg gjorde hos Trønderdegosen. Den kom smygende og gjorde meg begeistret. Oss alle tre, tror jeg. Jeg svor for meg selv at jeg skulle sjekke det ut når jeg kom hjem. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke.
Old school som jeg er kjøper jeg fortsatt cd-plater. Omtrent to i året. Og nå tenker jeg på å om det kunne være verdt det å kjøpe platespiller. Men det får vi heller se på.
Bjella - som han BURDE ha kalt seg - har en nærhet til tekstene sine som er sjelden. Det er mørk bygdepoesi og musikken er nydelig produsert av Kjartan Kristiansen. Små understrekninger som er med på å løfte tekstene opp til noe jeg aldri har hørt maken til på Norsk. Det ligner mer på Stefan Sundstrøm eller soloplatene til han fra Imperiet. Thåstrøm. I sin kompromissløse ærlighet. Det er to plater 'vonde visu' og 'Heidersmenn'. Jeg anbefaler begge. God helg.
Ps: psykisk kan du vera sjøl.
Kommentarer
no er eg bygdeoriginal.
det var alder bråk om det
Ho styrde inne og ute
han tok ansvar for ved
Ko er det dei alle ha
mista true på?
Sjøl er eg sosial og lysteleg.
Sjøl om det ikkje alltid er
like lett å sjå.
(Er forøvrig uenig med deg når det gjelder at han burde kalle seg for Bjella. Dette er en mann som ikke prøver å late som han er noen andre enn den han er. Å bruke hele navnet er en del av pakka.)
ho plaga uss med psyken sin.
Ho va sur og sa det var over no.
Det har vore slutt sea nittito.
Ho sa; før ville du tenne på ting
no har du sykkel med vesku på
luggen er tunn, feit er du og
feiging.