Shubidua (dutt-uaa)
Jeg skulle så gjerne skrive noe snappy, men så vet jeg ikke helt hva.
Derfor vil jeg heller fortelle om noe som har vært en fin ting igjennom vinteren, en uventet opptur i distrikts-Norge.
Etter at jeg sluttet i det ambisiøse synthpop-bandet jeg sang i - uten sure miner fra noen av sidene - ble jeg fylt av en uventet tomhet. Selv om avgjørelsen var riktig for alle parter. Det var jo slutten på et forhold som hadde vart i ti år. Og jeg hadde forandret meg og var ikke den samme lenger, og det var jammen ikke poporkesteret heller.
Men så tenkte jeg ikke så mye mer på det, hodet mitt var fylt med så mye nytt, og så døde far.
Og da ble det fylt med veldig mye annet også.
Så kom det plutselig en tekstmelding fra en gammel bandkompis som lurte på om jeg var lysten på å legge noe vokal på noen sanger han hadde laget. Jeg var smigret over tilbudet. Men når man er over førti, og har tvillinger på snaut to år og begrenset med fritid så kvir man seg gjerne for å love noe man ikke kan holde. Og særlig hvis man ikke liker musikken eller har lite innflytelse over den.
Jeg ba ham sende over sangene, men ga ingen løfter. Jeg ble ikke forbauset over at jeg likte det jeg hørte. Men at jeg likte det så godt hadde jeg ikke trodd. Det er sterke sanger i luftige arrangementer hvor det faktisk er plass til sang også.
Det var lett å si ja. Igjennom hele vinteren har jeg brukt Fredagskveldene hos Timmy. Det var litt rart til å begynne med. Det er tross alt 13 år siden vi spilte sammen og musikk handler mye om personlig kjemi. Det tar en stund før man finner tonen. Både i direkte og indirekte betydning.
Sangerdelen har vært med på å definere meg siden jeg var seksten og sto med hvit cowboyhatt og tyggis i munnen i 1986. Jeg ante faktisk ikke hvor mye jeg hadde savnet det. Og at det var så viktig for meg.
Ti låter har jeg sunget inn. Og selv om det er bare en demo så er jeg begeistret over hva vi har fått til.
Timmy er enda mer begeistret enn meg. (Timmy må forøvrig ikke forveksles med sauen ved samme navn som frekventerer Nrk super om dagen).
Sannheten er at jeg aldri har jobbet så kontinuerlig med musikk over en så lang periode før. Og enda er det flere låter å spille inn. Og det er fint og ikke noe press og det er da jeg trives best.
Så får vi håpe at skuta flyter. Og at vi får spille det live for dere en gang til høsten eller noe.
Derfor vil jeg heller fortelle om noe som har vært en fin ting igjennom vinteren, en uventet opptur i distrikts-Norge.
Etter at jeg sluttet i det ambisiøse synthpop-bandet jeg sang i - uten sure miner fra noen av sidene - ble jeg fylt av en uventet tomhet. Selv om avgjørelsen var riktig for alle parter. Det var jo slutten på et forhold som hadde vart i ti år. Og jeg hadde forandret meg og var ikke den samme lenger, og det var jammen ikke poporkesteret heller.
Men så tenkte jeg ikke så mye mer på det, hodet mitt var fylt med så mye nytt, og så døde far.
Og da ble det fylt med veldig mye annet også.
Så kom det plutselig en tekstmelding fra en gammel bandkompis som lurte på om jeg var lysten på å legge noe vokal på noen sanger han hadde laget. Jeg var smigret over tilbudet. Men når man er over førti, og har tvillinger på snaut to år og begrenset med fritid så kvir man seg gjerne for å love noe man ikke kan holde. Og særlig hvis man ikke liker musikken eller har lite innflytelse over den.
Jeg ba ham sende over sangene, men ga ingen løfter. Jeg ble ikke forbauset over at jeg likte det jeg hørte. Men at jeg likte det så godt hadde jeg ikke trodd. Det er sterke sanger i luftige arrangementer hvor det faktisk er plass til sang også.
Det var lett å si ja. Igjennom hele vinteren har jeg brukt Fredagskveldene hos Timmy. Det var litt rart til å begynne med. Det er tross alt 13 år siden vi spilte sammen og musikk handler mye om personlig kjemi. Det tar en stund før man finner tonen. Både i direkte og indirekte betydning.
Sangerdelen har vært med på å definere meg siden jeg var seksten og sto med hvit cowboyhatt og tyggis i munnen i 1986. Jeg ante faktisk ikke hvor mye jeg hadde savnet det. Og at det var så viktig for meg.
Ti låter har jeg sunget inn. Og selv om det er bare en demo så er jeg begeistret over hva vi har fått til.
Timmy er enda mer begeistret enn meg. (Timmy må forøvrig ikke forveksles med sauen ved samme navn som frekventerer Nrk super om dagen).
Sannheten er at jeg aldri har jobbet så kontinuerlig med musikk over en så lang periode før. Og enda er det flere låter å spille inn. Og det er fint og ikke noe press og det er da jeg trives best.
Så får vi håpe at skuta flyter. Og at vi får spille det live for dere en gang til høsten eller noe.
Kommentarer
Bootleg.