The number of the beast

Alle som kjenner meg vet at jeg har et diffust forhold til tall. Disse krinkelkrokete tegnene med plusser og minuser og komma og brudden brøk og dividere og multiplisere og analysere og distrahere.
Men de styrer livene våre. Enten vi vil det eller ei.
Sekundene blir til minutter og minuttene blir til halvtimer, trekvarter, timer, dager, uker, måneder, år. Plutselig er man snart førti og klokka sprengtikker inn i den halvdelen av livet som skal bli den siste.

Om to måneder er jeg førti år gammel.

Det kjennes som om det var i går at jeg lot 30-årsdagen min forbigå i den ytterste stillhet. Eller i forgårs.

Denne gangen vil Marina (snart tretti) og jeg slå på stortromma/subsidiært golvtammen og ha fest med dere venner og bekjente som liker slikt. Med andre ord: en syttiårsdag.

Dette har akkurat blitt bestemt, så detaljer om tid og sted følger senere. Eller tid blir vel helga rundt den tredje Juli.

For min del blir det spennende å se om jeg fortsatt har venner. jeg håper og tror det. Beelzebub og jeg spiller til dans med vårt nye prosjekt og alle andre som vil bidra på underholdningsfronten oppfordres herved til det. Men ikke med leker og ihvertfall ikke leker med apppelsiner eller andre grønnsaker. Appelsinleker er djevelen.

Men sett av den helga. For det kan fort bli gøy.