This and that

Som jeg satt med en dobbel porsjon babygrøt og forsøkte å fordele den jevnt mellom mine to små gikk det flere tanker igjennom hodet samtidig.

Den første var at Ingrid og Endre sannelig ikke er så verst til å spise grøt - sin unge alder tatt i betraktning. Og så kjente jeg en økende respekt for alenemødre som fikser jobb og unger hver dag twentyfourseven. Etterhvert som jeg kom lenger ned i skålen modererte jeg lovprisningen vedrørende spiseteknikk noe.
Annenhver skje var ikke optimalt for noen parter. Endre ble sur fordi det ikke gikk fort nok og Ingrid ble fjern fordi det tok for lang tid mellom hver gang skjeen fant veien mot henne. Da hadde jeg en baby som sutret og en som satt og vred seg og konsentrerte seg om helt andre ting enn å spise. Da måtte jeg bruke enda mer tid på å få henne til å gape og Endre måtte vente enda litt lenger før det ble hans tur og det likte han dårlig. Og så fant begge ut at det var jo tid nok til å putte hendene i munnen og så gni dem i fjeset og da sved det nok litt i øynene. Jeg skulle gjerne hatt et par ekstra armer under matingen.

Jeg er som en fuglepappa tenkte jeg. En fuglepappa med insekt i nebbet. Og èn unge som skriker mye høyere enn den andre og når de skal ut av redet er den dobbelt så stor som den andre fordi den har fått mer mat. Stor og rund men knapt nok flyvedyktig. Jeg lager en strek midt på grøten for å dele mest mulig rettferdig.

Og så tenkte jeg mer på det der å dele og vente på tur.

Èn gang tidlig i russetiden (omtrent 1993) satt jeg i midten i et baksete i en bil på vei til byen. En halvannenliters plastflaske med suspekt hjemmelaget vin ble sendt fram og tilbake mellom oss tre der bak og jeg drakk hver gang den ble gitt meg.

Jeg ble fullere en jeg pleide. På min triumfreise gjennom Stavangers natteliv presterte jeg å få juling av en større gruppe sossegutter etter å ha sagt dem noen sannhetens ord. Senere på kvelden spydde jeg i et smug. Hjemmelaga vin er skumle saker.
To dager etter var jeg på forsiden av en lokal avis. Sittende bakfull på enden av ei brygge. Man måtte kjenne meg for å se at det var meg. Overskriften var noe om at våren var kommet.