Greetings from the bubbleboy.

-
Før jeg ble far var blogging en av de aktivitetene som ga tilværelsen mening.
Det var min måte å kommunisere med dere lesere på.

Inne i den bobla jeg befinner meg i nå - sammen med Rållsis og de to små - klarer jeg knapt å fullføre ei tankerekke. Det er som om jeg har blitt veldigveldig nærsynt og jeg har kun øyne for det som skjer her inni bobla.

Det er fint inni bobla. Men jeg skal ikke fornærme deres intelligens med detaljer om hvor mye babyene våre legger på seg i uka eller noe som helst vedrørende konsistensen på avføringen deres selv om det er en del av min hverdag.

Innimellom lurer jeg på om jeg har blitt en annen enn den jeg var for to små måneder siden. Om jeg har blitt til en kjedeligere person enn jeg var før. Jeg tror kanskje at jeg har det, men forhåpentligvis bare midlertidig.

Famous last words.

Vi har det veldig fint her inne og på sikt skal jeg komme i gang med skriving på et eller annet plan igjen.

I går så jeg en fantastisk morsom anti-Israel-demo fra Iran. Det var et digert banner med påskriften DOWN WITH ISREAL. Da lettet tåka litt og Rållsis og jeg fikk oss en god latter.

Kommentarer

Runo sa…
Bobblen er ikke det verste man har og snart er bleia full.
11:50 a.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer