Vær snill mot dyra.

Et skip har grunnstøtt på sørlandskysten og hjerteskjærende bilder av sjøfugl tilgriset av tungolje når oss via alskens media.

Det er fæle greier. Det krangles på ulike nivåer om hvorvidt man skal vaske fuglene med kjemikalier eller gi dem en skur med bly slik at de slipper å lide mer.

WWF og NOAS og andre organisasjoner som bærer korset for dyrs rettigheter i dette landet hevder - ikke uten en viss tyngde - at det er menneskets moralske ansvar å forsøke å redde hvert eneste dyr. Hvert eneste individ.

Selv er jeg mer i tvil. Det blir hevdet at nitti prosent av fuglene dør etter vask. Hva er mest humant? Å pine ni av ti - for å redde èn av ti - er det humant?

I dyrevernssaker har jeg en fot i hver leir. Ære være dem som jobber frivillig med å omplassere dyr og finne nye hjem til hjemløse dyr. Det finnes mange som har en alt for nonsjalant instilling til ansvaret det ligger i å ha kjæledyr.

Enkelte dumper katten og reiser på ferie. De burde bankes med en stump gjenstand til de forsto alvoret.

Det dyrevernere tydeligvis ikke forstår er at dyr er dyr. De er ikke mennesker. I naturen er dyr grusomme. De river hverandre istykker med tennene. Det er ikke fordi de VIL være grusomme. Det er fordi det er slik de livnærer seg i kampen for tilværelsen.

En katts lidelse er uakseptabel. Men en sau som tortureres av en bjørn er naturlig. Men det er jo ikke humant å la bjørnen sulte ihjel heller. Det er en del selvmotsigelser ute og går.