Og litt til

Iver Stoff - TV 2's tidligere ekspertkommentator valgte å ordlegge sitt syn på kvinnefotballen på denne måten: 'KVINNEFOTBALL? HVA ER DET? IKKE ER DET FOTBALL OG IKKE ER DET KVINNER.' Stoff har aldri vært redd redd for å være kontroversiell. Jeg vil ikke akkurat stille meg bak det utsagnet, men jeg har selvsagt noen tanker om saken. Det som slår meg når jeg ser kvinnefotball er at det går så SEINT. Hvis man tar bort 70 prosent av farten, 60 prosent av teknikken og brorparten av samspillet fra De beste herrefotball-lagene så er man noenlunde der. Kvinnefotball ligner på herrefotball bare at det er ekstremt mye dårligere. Jeg vil på ingen måte ta fra kvinsa gleden ved å rote rundt på gressmatta og etterligne det pojkarna gjør. Alle som vil må få 'spenna' fòball. Men jeg kan ikke helt la være å tenke: Hvorfor? MÅ dere? Dere KAN - hvis dere VIL - men dere MÅ ikke - ikke for min del.

Nå er det så lenge siden jeg har blogga om fotball at jeg tar sjansen på å slippe ut litt luft av ballongen. De av dere som har fulgt med vet at 'Pool hadde en bra uke forleden og slaktet Real Madrid, MU og Aston Villa på fortreffelig vis. Nå er det pause i Premier League og jeg kjenner abstinensene. Og så sitter jeg og skummer nettavisene da og hva finner jeg? Joda, nok et bilde av Grinaldo fra Scumchester og Joksugal som sitter på rumpa med ansiktsuttrykk som en femåring som ikke har fått viljen sin. Man kan formelig skimte tårene i øyekrokene og armene er strukket ut i protest: 'DÅMMAAAR! DÅÅÅMMMAAAR! DET VA STRAFFE, DÅMMAR! AN' SPENNDE MEG JO RETT NER!' I fotballens rene og opprinnelige form hadde ikke grinekjerringer med tjokka lenker av guld rundt halsen og voks i håret noen plass. Hvis jeg skulle velge mellom overstegsfinta og sklitaklingen ville valget ha vært lett.

Kuttene i boligrenta er godt nytt for alle oss som er tynget av gjeld. I gårsdagens utgave av Naftabladet er det en gamlis som tydeligvis er gjeldfri og har penger i banken som er frustrert - når utlånsrenta går ned - går nemlig innskuddsrenta ned også. 'Det er som med salamipølsa; de sneier av litt etter litt. Hver for seg betyr kuttene lite, men til slutt er hele pølsa borte, sukker han.' 'Samtidig liker han dårlig at folk som har skikket seg vel igjennom et langt yrkesliv - slik at de er gjeldfri og har både hus, hytte, bil og penger i banken - blir straffet for at de har hatt en ordnet økonomi.' Løsningen som blir skissert er skattelette for dem som har penger i banken. Jeg kjenner at jeg er fundamentalt uenig. La oss heller belønne dem som IKKE har skikket seg vel. Kjedelige, rike gamliser som klager på sviktende renteinntekter burde lukke igjen nebbene sine. Og han her kan dytte salamisnabben sin opp der du vet.

Kjære Farmor er åttivis av år og hun har vært mye syk i det siste. Det er trist når folk en kjenner blir gamle, men heldigvis er hun bedre nå. Hun har kjørt bil siden begynnelsen av åttitallet og det har hun gjort godt - aldri vært borti noe som helst - forsiktig som hun er. Jeg tror ikke hun har kjørt fortere enn seksti noen gang heller, så hun har holdt seg godt innenfor fartsgrensen. Nå vil hun slutte å kjøre bil sier hun. Det er en stor avgjørelse når man bor på en plass der den eneste kollektivtrafikken som eksisterer er en skolebuss som fyker forbi to ganger daglig. Da kan det fort bli litt stusselig. Jeg kan forstå at kjøreferdighetene blir nedsatt når man blir eldre - at syn og hørsel blir svekket og at man stivner i ledd og nakke - og da kan det være vanskelig å få med seg alt som skjer og da er det fort gjort å raske med seg noen fotgjengere - eller sauer som det heter på de kanter. Men hovedargumentet til Farmor angående innlevering av nøkler og sertifikat er ikke hennes egn

Alle vet at når det regner er det fordi gud enten gråter eller urinerer. I vår del av landet urinerer han relativt ofte - men det er Bergenserne som irriterer ham mest og det kan jeg forstå ganske godt. Det burde de ta til etterretning.

Det sies at vi mennesker bare utnytter noen få prosent av potensialet som finnes i de hjernene vi er utstyrt med. Hvorfor? Selv er jeg ute av stand til å filtrere ut den unyttige informasjonen fra de bra greiene. Hvis det bare var en måte å gå inn på den skarve harddisken og sortere ut de tingene som lå der og tok opp unødig plass. Da kunne man få mer Ram og Gb og mb og lettere ta opp nye impulser. Eller hva om man bare lastet greiene inn på en minnepinne så kunne man lagre det i en skuff eller henge det på et nøkkelknippe. Eller hva om man hadde et virusprogram som bare stengte ute fjernsynsreklame og dårlige klistrelåter? Rållså har en formening om at jeg allerede har et 'skjold' mot ting jeg synes er kjedelig. Det hevdes at jeg blir fraværende og glassaktig i blikket. Men jeg er en reser på å ikke huske navn på filmstjerner. Det skal jeg faen meg ha.

Vedkommende som hadde blitt trillet fra Badla i Fjøsenfjorden til Ordal i sin barndom fikk kommentaren sin slettet. Hvis du skal gulpe så kan du gjøre det et annet sted. At jeg tidvis kan fremstå som sytete her inne er nok sant. Det er en vesentlig del av min natur å være misfornøyd. Spør hvem du vil - sjefen min - mora mi - eller kjæresten min. For å veie opp for dette vil jeg i dag fortelle dere fem ting jeg er glad for: 1 : Kjæresten min er nummer 1. Hun er snill og smart og morsom og fantastisk. 2: To babyer i magen til kjæresten min som jeg snart skal bli kjent med. 3: Jeg gleder meg over Liverpool fotballklubb som spiller bra og bøtter inn mål for tiden. 4: Jeg fryder meg over at MU får deng og røde kort an mass. 5: Jeg har en blogg som folk leser og de fleste leserne er både morsomme og hyggelige.

Var i babybutikken i dag for å prøve bilstoler til de små. Det var selvsagt ikke plass til de vi hadde sett oss ut i vår lille bil. Og det var uten babyer. Toppers. Rållså - som er optimist av legning - var litt skuffa, men jeg kunne koste på meg et skuldertrekk og si 'tenkte jeg det ikke - det ER noen som er ute etter oss.' Det er Påskeharens forbannelse - straffen for at jeg alltid har valgt det som var lett istedenfor det som krevde ryggrad - nå må jeg bare gjøre vanskelige ting for jeg har brukt opp de lette og takkskaldufaenmegha. Vel, så gikk vi og handla grønnsaker som jeg ikke hadde visst hva var hvis det ikke var for at butikken hadde merket dem skikkelig. Fenikkel? Ærlig talt. Så kom vi hjem og jeg kasta en haug med grønnsaker som hadde ligget og godgjort seg i kjøleskapet. Og mens jeg gjorde det tenkte jeg at jeg nesten sikkert har kasta mer grønnsaker enn jeg har spist.

Da jeg flyttet fra Fyfylke en gang på midten av 1990tallet tenkte jeg i mitt ikke alt for stille sinn: ALDRI mer. Aldri mer det der gjennomsiktige allekjenneralle-infiserte tunge snakkemedallesiheitilalle og ryktenegåroggårtildøra og vel så det - samfunnet. Jeg har ikke angret for å si det sånn. De gangene jeg har deltatt på større sosiale evenementer på den andre siden av fjorden har jeg blitt minnet på hvorfor jeg dro. Og samme hva Gamle Dvergbøyen og Bøyå prøver å fortelle meg: Ingenting har forandret seg. Det hjelper ikke at en liten kommune som Hjelleland har innbyggere fra femten forskjellige nasjonaliteter. De som legger premissene er de samme som før. Det er Sleppa og Fjølhus og Miga og Pister og Messa - og litt Dvergbøy, da. Og dette kommer fra en som har bodd på plassen. Jeg misunner på ingen måte de som kommer flyttende og skal prøve å være med på å forme det samfunnet. I den smeltepotta der er ikke temperaturen stort over frysepunktet slik jeg har opplevd det. Jeg har gode

Nyheter i utvalg uke 12: Paven tror kondomer gjør vondt verre i kampen mot Aids. Paradise-Jens brøt sammen på skjermen i går. Noen langrennsjenter mener treneren er for snill og bør gå av. Radio 1 mistet konsesjonene for radiodrift (hurra!). P4 overtar for Radio 1 (faen og). Rorbua-groviser skal få Brann til å smile. Mister Paradise har ikke fått frierbrev.

I går var Rållsings og jeg på ultralyd for tredje gang for å se om alt var fint med de små inni der. Det var det heldigvis og legen kunne si nesten sikkert at det var èn gutt og èn jente. I 3D så det ut som om de var laget av plastelina men det vet vi jo for sikkert at de ikke er. Jordmora sa at 'Omega 3 gir smarte barn' og det er vel og bra, men hvor smarte da? Er det ønskelig at de blir smartere enn oss? Burde vi rasjonere? Jeg sliter fortsatt med selv de enkleste matematikkoppgaver. Tenk hvis det første de sa var noe så innviklet at jeg måtte slå det opp? Og det var bokstavelig talt bare BEGYNNELSEN? Jeg vet at det blir mye babytalk om dagen men det hjertet er fullt av renner tastaturet fort over med.

En Fredagsekspedisjon til en babyekstrautstyrsbutikk på Horus bekreftet alle mistanker om at det er litt upraktisk å bo i fjerde etasje i blokk uten heis og ha en liten todørs bil. Det kunne se ut som om vi må velge mellom babyer og vogn hvis vi skal noe sted i bil. Selv mener jeg å ha funnet det ultimate virkemidlet for å gjøre småbarnsfarens dag lettere. Alle som spiller i band og/eller jobber i industrien vet hvor uvurderlig gaffatapen er i mange situasjoner. Nå vil jeg overføre dette til hjemmefronten. 'Babytape' heter oppfinnelsen. Hvis man foreksempel på et punkt finner ut at det er vanskelig å holde tvillingene samlet - to runder babytape rundt arm og fot på hver - og vips - lettere. Det fungerer nok også mot grining. Skal man inn på butikken i en fei så kan man gaffe de håpefulle fast til sykkelstativet. Limet bør ikke være altforaltfor sterkt og ikke inneholde alt for mange kjemikalier og så kan man pynte med tegneseriemotiver og kapteinsabeltann eller noe. Det geniale

Rållsings og jeg er så smått i gang med de praktiske forberedelsene til tvillingenes ankomst. Sist helg var vi en tur på Varbø og kjøpte noe brukt utstyr av noen kjenninger av Bergljot. Det er visst ingen grenser for hva man trenger. Senger og lekegrinder og bilstoler og ammeputer og seler og bæremeiser og små dyner og softbager og hardbager og babystoler og vogn for å nevne noe. Trenger man bilsete med hjul? Med eller uten base? Ja! Sier noen. Nei, det er ikke nødvendig sier andre. Bare klatt. Gamle Dvergbøyen og rådgiveren hans - en spælvèr - har bevilget sponsormidler til tvillingvogn og det er jo bra. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å bare bruke en vanlig og hvis det ble for trangt oppi selve bagen så kunne den ene ligge på bagasjegrinda under. Rållså sa at hun hadde drømt at det var tre istedenfor to. Men hun er heldigvis ikke så sanndrømt. Èn gang drømte hun at Mariangelica skulle ha barn med en mann fra Tchad.

Storesøster Bergljot fyller førti år i dag, og hadde det ikke vært for at jeg ligger bare en drøy runde bak så hadde jeg nok gått hardere til verks i å minne henne på det. Men jeg vet hvor lett sånne ting bakfyrer og derfor velger jeg en mer forsiktig innfallsvinkel. Begljot og jeg vokste opp sammen men bestevenner var vi aldri. Der hun var kvikk og smart var jeg treg og passiv og det var aldri noe annet enn rått parti. BEGGE søstrene mine er smartere enn meg og det har tidvis vært tungt å svelge. Da vi var små var det en tante som spurte meg 'Kan du lese du da, Øysil?' og da svarte jeg som sant var at 'Nei, men Bergljot kan'. Og sånn har det vært med mange andre ting også. Bergljot har nok vært mer fokusert på å beherske ting enn meg. Dessuten er hun modig. JEG turte ikke å røyke opphavet opp i fjeset før Bergljot hadde gjort det. Hun talte Roma imot som (var det Sverre?) mens jeg bøyde nakken og godtok min skjebne. Det tok jeg selvfølgelig igjen senere når det plutse

Er det politisk ukorrekt nok å kalle dette for ei sklie?

Det var kvinnedag i går og selv om jeg aldri har deltatt på markeringen selv så har jeg sympati for deres sak. TV-bildene fra youngstorget var langt mer underholdende enn hva jeg kan ha husket å ha sett på lenge. Snøballene haglet mot en Syrisk dame som fyrte opp hijaben sin i en protest mot alt den står for. Jeg klarer ikke å ha noen sterk mening - hverken for eller mot dette sløret - det jeg derimot er litt skuffa over er hvor utrolig elendige disse ikke-vestlige innvandrerne er til å kaste snøball. Pinlig. De burde ta seg et kurs. Det var en ung, tjukk jente som mente at hijab-brenneren 'ihvertfall burde brent seg selv også'. Hm. Engasjementet var ihvertfall upåklagelig.

I leserundersøkelsen forleden var det relativt høy stemning for gamle rølpehistorier. De første ukene etter at jeg startet denne bloggen var slike anekdoter en av de viktigste ingrediensene. Man kan nesten si at rølpehistorier er en hjørnestein i det skjøre Påskehare-imperiet. Nåvel - etter at mor ble fast leser har rølpisene avtatt en del - delvis fordi jeg holder på å gå litt tom på omådet - og delvis på grunn av kildevernet - hensynet til mine medrølpende søstre og brødre. Det var en gang for lengelenge siden - uteplassen som i dag kalles 'The Irishman' het 'Spør Otto!' - og de hadde 18års-grense i første etasje og alle rettigheter og 20 år i andre. Irskeslangen, Magnus, Suli og undertegnede inntok stedet etter et vorspiel jeg ikke husker noe fra. 'Otto' var et slikt utested med vinduer ut mot gaten og på varme sommerkvelder satte de dem åpne for å slippe røyk og svettelukt ut og sommerluft inn. Jeg har en klar formening om at Suli ble sittende alene på kultu

Bardehvalen (Mysticeti) kjennetegnes ved at den ikke har tenner. Når den skal spise åpner den gapet helt opp og tar inn vann og hele herligheten og filtrerer ut det den ikke har lyst på med bardene. Bardehvalen finnes i femten forskjellige arter fordelt på seks slekter og fire familier. Bardehvalen er en kjedelig fisk - takke meg til spermhvalen som ihvertfall har et morsomt navn. Jeg er usikker på om bardehvalen er opphavet til substantivet bardun og verbet å bardunere. Det er i det heletatt mange ting jeg er usikker på med disse skapningene. Jeg leste en plass at de hadde to pustehull istedenfor bare ett og det gjør dem nok mer fleksible. Når de skal puste. Ellers ser de jo ikke særlig smidige ut, men de kan visst svømme i førtifemti kilometer i timen.

I går tok jeg en ettermiddagsbuss fra flekkefaret til sentrum. Jeg var litt for sein til den ene og litt for tidlig til den neste så jeg ble stående og vente på holdeplassen. En ung mann med noe fjernt over seg stiller seg opp ved samme leskuret som meg. Ung mann: ÅMM DU VETT NÅR BUSSEN KÅMME? Haren: Om fem minutt tror eg. Stillhet. Så kommer bussen, jeg går på, betaler og finner meg et sete ved siden av en dame i slutten av førtiårene. Den unge mannen lar vente på seg og etter en stund hører jeg noe voldsom pusting og pesing framme ved sjåføren. Bakover i bussen kommer så min venn og en ung mann til. Denne er ganske stor og har rødt skjegg og snakker med høy stemme - det er han som har stått for pesingen. De to setter seg med ansiktene mot oss. Til damens irritasjon. Selv har jeg forventninger og følger samtalen deres. Den foregår omtrent slik som dette: Ung mann: NÅ E DET BARE TO DAGAR TE SOMMARFERIEN Ung mann med høy stemme: NEEI! DET E LEENGE TE SOMMARFERIEN! Ung mann: ÅJA. Stillhe

I snart tre år har jeg styrt dette nettstedet med jernhånd og selv om målet om verdensdominans fortsatt kan synes fjernt så klarer jeg til tider ennå å skape et visst engasjement. Det at min øyeblikk 40 år gamle storesøster annonserer etter barnevakt her inne påfører selvsagt profilen visse riper i lakken og hvis det gjentar seg må jeg slette annonsene. Men så er det dette med futten i debatten. Dere kan være litt tunge å få ut på gulvet synes jeg. Med unntak av Slangeleder som er dansevillig som bare juling og Rållså, Frekkesen, Figen, Pål Øystein og Bergljot. Trønderdegosen har ikke latt seg engasjere siden min sympatierklæring for Venezuelas sterke mann. Nå vil jeg gjerne vite hvilke tema dere engasjerer dere i. Hva synes dere er gøy? Gamle rølpiser? Nye rølpiser? (mindre å velge i der, gitt) Diktatorer? Mer Juesei-dissing? Personal stuff? Generell dissing? Deprimerende reportasjer fra Påskeharens skyggesider? Eller noe annet? Eller liker dere best å lese om dere selv? Eller gir de

Som mange av dere vet har jeg i noen tid hatt en Søramerikansk fan av typen hunkjønn som har drevet progressiv kontaktsøking via maispeis-siden min. Jeg har ignorert vedkommende siden før jul en gang og det førte først til et voldsomt bombardement som toppet seg på Valentins-dagen. Da sendte hun denne Zombie-figuren som er avbildet og unektelig ganske spooky. Så går det et par uker og hun legger igjen en hilsen som virker nesten normal. Min nysgjerrighet tok umiddelbart overhånd og det viste seg at jeg ikke er den eneste lavprofil-rockestjernen hun har lagt sin elsk på - og heller ikke den eneste som har vært dum nok til å være høflig tilbake - jeg kunne se at jeg var degradert på vennelisten hennes og det er nok det beste for alle parter.

MEATLOAF TIL CLASSIC ROCK! Jess. Sammen med Rick Astley blir dette sommerens konserthøydare for min del.

Eller våre heter det visst. Og jeg kan ikke si meg uenig i det. Jeg har tenkt veldig mye på dere i det siste og på at naturen er forunderlig og komplisert og at jeg nesten ikke kan tro at dere ligger inni magen til Rållså. Jeg gleder meg uhemmet til å bli kjent med dere. Til å begynne med - når vi fikk vite at dere var to og ikke bare en - satt jeg med åpen munn og hjertebank i omtrent en uke of tenkte at hvordan skal dette gå? Jeg vet jo ikke hvordan sånne bebiser virker og tenk om jeg gjør noe feil og om dere kommer til å synes at jeg er teit og håpløs og gammeldags eller tilogmed slem? Moren deres og jeg snakker veldig mye om dere - vi er visst på vei inn i en fase som blir kalt 'ammetåke' - og det er visst ikke så vanlig nesten et halvt år før det er noen å amme på. Jeg er litt bekymret for om vennene våre synes vi er blitt kjedelige som bare går med hodet inn i en boble og tenker på dere hele tiden og at det er det eneste vi snakker om også. Men for dere er jo dette bare p