Myter

-

Er det sånn at 'mannfolk kan kje leida'? Er det SÅ enkelt, at vårt kroppslige utstyr (les:tut) gjør oss uegnet til å finne ting vi søker? For min del må jeg innrømme at jeg sjelden finner noe ved første forsøk, jeg må liksom kretse rundt som en halvblind måke noen runder før jeg får lokalisert det jeg leter etter. Jeg gleder meg til man får slike små gps-programmer på mobilen som sier sånn:'i skapet til venstre- litt lenger ned- se der, ja- nå var du flink'. Hva med mine mannlige lesere? Har dere oversikten? Eller?

Kommentarer

Anonym sa…
Her må det være snakk om en paradoksaleffekt - menn er jo stort sett gode på å finne veien - i motsetning til oss damer.
10:14 p.m.
Anonym sa…
ifølge sikre kilder er menn bedre enn kvinner til 3 ting.

1.Ulykkelig kjærlighet
2.Storslagen død
3.Rygge med tilhenger.
3:35 a.m.
Anonym sa…
Vi finner jo alltid det vi ser etter, tar kansje litt tid, men dog.
10:11 a.m.
paaskeharen sa…
Personlig sliter jeg litt med stedsansen også, men jeg er suveren til å rygge med tilhenger. Og så pleier jeg ikke å miste mobilen min så ofte.
4:54 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer