En snartur til hovedstaden

-

Skjønt snar og snar..
Toget mellom oljebyen og tigerbyen tar åtte og en halv time hver vei. Jeg har ved flere tidligere anledninger bekjent min begeistring for toget som transportmiddel. Det er smooth, man blir ikke bilsyk, og man kan kjøpe boksøl til skyhøye priser.
Jeg må likevel innrømme- at den lange reisetiden må anses som et minus. De siste par-tre timene blir gjerne langdryge. Særlig hvis man reiser uten følge, som jeg gjorde på veien bort.
Oppholdet i Sosslo var på alle måter en suksess, bygdadegosen(for anledningen urbanist-degos og kjentmann) lot meg disponere sofaen hans, flanellskjortemannen og Marina var også i byen, samt Beelzebub, og radarparet Arnfinn og Arnstein, som bodde på hotell i sentrum- et steinkast (eller 180 kroner i taxi) fra Sosslo S. For min del var Vorspielet på hotellrommet en højdare.Panfløyte på volum 11 utenfor vinduet, Brureferd i Hardanger på veggen, og Norge-Mexico fra Fotball-VM i 94. En perfekt ramme for enhver fest. Kampen tok etterhvert slutt, og gikk over i svusj på enerkå- Arnstein var konge på chatten med Arnfinns telefon.
Det ble en fuktig aften, med konsert og drinker av mange slag. Jeg var ikke veldig fresh når jeg våknet i morges.
Togturen hjem fikk en veldig dårlig start for meg, når en ung, pillehøy, og illeluktende rusmisbruker tok plass i setet ved siden av mitt. Han knasket legemidler med trekanter på i et imponerende tempo, til han sovnet. Til alt hell, traff han en bekjent på toget. En bekjent som delte hans interesser for legemiddelbransjen.
Når naboen min hadde hvilt, sovet tungt i fire timer, slo han seg sammen med den andre. De delte høylydt erfaringer(og produkter) fra narkotikaens vidunderlige stjernehimmel, og i en periode der, var det mye som tydet på at de hadde det helt knall.
Flanellskjortemannen, Marina og meg selv tilbragte siste del av togturen i restarantvognen, med yatzy. Og dyrt øl. Det var fint, og det aller fineste må ha vært når vår felles pilletrillende medpassajer mistet kontroll over beina sine, og spurte flanellskjortemannen om han kunne være så snill å geleide ham til setet. Når han fikk 'ja' til svar, ble han tildelt en stor og hjertelig pilleklem, og et 'TUUSEN TAKK'! This could be the beginning of a beautiful friendship. Kjekk fest.

Kommentarer

Anonym sa…
Sjølv takk for ei kjekk helg. Nå reiser eg over fjorden i morgen og skiftar derfor navn.
5:33 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer