Og litt til

Dotter mi Ingrid har i lengre tid vore på meg om at det kjem ein film om Bob Dylan, og om ho og eg kan gå og sjå den. Det var lett å seia ja, kjenna seg som utvald. Me har band i musikken, Ingrid og eg. Årsaka til at ho er så oppteken av akkurat denne filmen er at han som spelar hovudrolla er ein som ho skal gifta seg med, men som diverre er oppteken akkurat no, med ein Kardashian, som ho seier, utan at eg på førehand greier å plassera korkje skodespelaren eller kjærasten hans. Ho har gledd seg slik til denne filmen, at ho har høyrt seg opp på songane til Dylan, og rett som det er høyrer eg henne etterlikna gnauringa til songaren, How does it feel, syng ho med augo litt igjen, og eit lurt smil kring munnen. Ingrid hentar sin informasjon på Tik Tok og SNÆP, og kanskje Instagram, kva veit vel eg. Denne filmen, som heiter A complete unknown  hadde premiere over there i fjor alt. Dottera seier han har fått Oscar-nominasjonar. Eg har ikkje lese noko om han i norske nettaviser, dei venta...

Prosjektet med å laga ti bod for korleis ein skal te seg på konsert - det viste seg å væra for ambisiøst - kunne vore kokt ned til eitt: Ikkje vær eit rasshål. Som dei fleste har fått med seg, så har det kome snø på sørvestlandet, blitt mildt og kaldt om ein annan, og Bjørnstjerne Bjørnsons vert ikkje prioritert for brøyting. Eg vil mest seia ignorert, og det same gjeld nabogatene, som og heiter noko med forfattarar, Sigrid Undsets og Jonas Lie, og jah - same kan det vel eigentleg væra. Natt til fredag arbeidde eg natt, og då eg kom heim klokka ti over seks på morgonen - i trekkoppbilen - freista eg å ta fart over issvullen for å få parkert langsmed hekken vår, og vart sitjande fast med buken, halvt uti vegen. Stuptrøytt og irritert freista eg å ta meg laus i begge retningar, sette tilog med køyretyet i gir medan eg dytta, men dei små trillebårehjula vart ståande og spinna hjelpelaust, og bilen kom korkje eine eller andre vegen. Mens eg styrte på kjørte det to bilar forbi, den eine var...

Etter at Endre blei Hardcorepønkevokalist har jeg vært publikum på konserter jeg har liten eller ingen erfaring med fra tidligere. Jeg har fått nærkontakt med personer som bedriver noe som kalles moshing . Jeg har ikke noe godt ord for det på norsk. Elting? Poging? Halvslåsting? Wikipedia:   Moshing (also known as slam dancing or simply slamming) [1] is  an extreme style of dancing in which participants push or slam into each other . Opp og ned til musikken. Det er jo ikke for gamle folk, det der (hvis man da ikke er fan av gladvold, eller har evne og vilje til å sleppe seg løs på denne uhemmede måten). Jeg har sett sønnen kaste seg ut fra scenen underveis og dyttet i de ivrigste der fremme, mens foreldregenerasjonen skrekkslagne har trukket bak og ut til siden for å unngå knekte lårhalser eller lignende, eller kanskje i frykt for å falle over ende og ikke klare å reise seg opp igjen. Det skaper unektelig en deilig energi, men det er litt som med strippeklubber: Ikke for ...

 Vask deg før du går ut Vask deg før du går ut Vask deg før du går ut Vask de jævla rastaflettene For du e kje aleina Og det e ufyseligt å stå i gøysen såpa vatn sjampo reine brallor konsert

 Dersom disse budene skulle vært i en prioritert rekkefølge, så ville nok dette være det overordnede. De to første er litt sånn kantete og gubbete i stilen, men mye av magien med å gå på en god konsert ligge i det publikum klarer å skape sammen med artisten. Vær snill. Ser du noen rundt deg som sliter, mister balansen, eller faller i fylla - hjelp dem opp.  Slipp dem bakover. For noen uker siden hørte jeg dokumentaren om ulykken under Pearl Jam-konserten på Roskildefestivalen i 2000, der flere mennesker døde under press fra en stor folkemengde. Den er veldig god, men fæl også. Pass på hverandre,

Konsertgjengerens andre bud. Legg ned telefonen når du er på konsert!  Er det til sjenanse for andre (og det er det), så er det dårlig stil å stå og filme. Lurer du deg til et bilde et kort sekund - ok - men ellers....Live er live, og dårlige konsertvideoer filma med mobiltelefon finnes det allerede alt for mye av. Reaksjoner som er ok i forhold til overdreven mobilbruk på konsert: - Kjeft - Øl i nakken - Lårhøna - Skulder mot skulder - Merrabett (kjapt klyp på innsida av låret).

  1: Hold kjeft når konserten har starta. Må du absolutt si noe - pell deg ut av lokalet og bli der til du er ferdig. Denne regelen er absolutt, det er ekstremt dårlig stil å stå og jabbe med sidemannen(eller kvinnen). Min erfaring er at det er verst med godt voksne mennesker på folkafest , som oftest med høy promille. Det er lov å hysje på sånne mennesker. Virker ikke det: prøv en god gammeldags skulder mot skulder.