Og litt til

Det er snart jul, og ein mann som alltid er aktuell når denne høgtida kjem nærare, er Alf Prøysen. Om det er  Snekker Andersen og julenissen  eller Julekveldsvisa,  eller  Bygda som glemte at det var jul , eller denne her, som er min personlege favoritt; den eg kjenner meg mest att i: Og det var vesle Jensemann han strever dagen lang Han snekrer på no spennende som snart skal bli presang Nå er det bare kassebord, men gjett hva det skal bli? Et sybor slik som mor vil ha med mange skuffer i Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert gla’ Og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra. Okei. Det er fem vers til. Alle over 40 kjenner den songen. Då eg var ti, laga eg ein seglbåt i sløyden på barneskulen, under sløydlæraren si kyndige  rett leiing. Sløydlæraren var  dessutan ò g skulestyrar, sjølvlært gymlærar, norsklærar, mattelærar, O-fagslærar , kristendomslærar, og så vidare. I sløyd var han skitgod, og hadde han ikke vore det, så hadde de...

Jeg kan vel ha vært 13 eller 14 år første gang jeg drakk whisky. Mange av klassekompisene mine var godt i gang med å teste ut alkoholens mangfoldige virkninger på kropp og sjel. De hadde eldre bekjente som kjøpte til dem. 'Ein halve kasse øl', eller ei halve med vodka (som regel Koskenkorva eller Greenland). Alkoholen ble prøvd ut i sosiale sammenhenger på Nessa, eller Samfunnshuset, eller ungdomshuset i Årdal. Hain e fæmt'n år, konfirmert i vår, med spisse boots å nyføna hår Hain kjike på pian, dæm knise mot hain, ja gutt'n e litt av ein verdensmainn. Å lørdagskveill, å ungdomstid, å trøndelag du slætte tid, ei halv ei på lomma, å ein tier som hain bomma hos hain bæstefar i går. Selv ble jeg passa såpass godt på av foreldrene mine at jeg sjelden fikk muligheten til å ta den helt ut, selv om jeg lengta etter det. Avstandene i indre ryfylke er såpass store at det vanskeliggjorde ungdomsfylla i de tidlige tenårene. Når det er sagt, så har dette blitt kompenser...

Jeg digger Prøysen, Norges ubestridt beste tekstforfatter igjennom tidene. Rållså har vært i boden og funnet Prøysens Julefortellinger. Man trenger bare åpne den boka for å kjenne lukta av granbar og høvelflis. Vi leser oss igjennom den, ungene og jeg. Snekker Andersen, Bygda som glemte at det var jul, 3-4 historier om Teskjekjerringa, julesanger innimellom. Og så er det en hel del om nisser og drenger og mus, selvsagt. Hos oss feirer vi jula. Hardt og lenge. Begynner i halvsekstiden om morgenen. Endre som kommer inn på soverommet mitt, lukker døra etter seg. Uro i den lille kroppen. Spør om det er tid for å åpne kalender. -Men Ingrid sove. Så setter han seg i fotenden på sofaen, hvor hun sover under  et pledd, med håret i en uregjerlig busk.  Han synger så høyt han kan. Det går ikke lenge før hun ikke sover lenger. De småløper ut på kjøkkenet for å åpne hver sin pakkekalender. Og hver sin legokalender. Ute rundt vår innglassede veranda er det ...