Som Julekvelden på Kjerringa


Vi skriver November, og like sikkert som at vinden til slutt får has på de siste pjuskete bladene som klamrer seg fast på trærne, like sikkert som at kveldene blir mørkere og været kaldere- er det at butikker over det ganske land mesker seg i smakfulle julegevanter, bestående av reinsdyr, bomull, nisser, jesusbarn og glitter og fjas. De ivrigste kjøpmennene begynte å 'pynte' for flere uker siden.
Jeg er ikke blant dem som oftest frekventerer byens butikker og
kjøpesentre. Bare unntaksvis, og når jeg er absolutt nødt.
Grunnen er like opplagt som man skulle tro: Jeg liker ikke kjøpesentre. Nei, jeg vil nesten si at jeg ikke kan fordra dem.
Møljehandling...Jaaaa...

Noen kaller julen for FORVENTNINGENS tid- men hva er det egentlig vi venter på? Jesus? Jeg vedder tusen spenn på at originalen ikke dukker opp i år heller. Nei, vi venter på at nissen skal komme med sekken full av julepresanger.
Hurra.

Handelsstanden gnir seg i hendene, hvert år bruker vi mer på å kjøpe ting til hverandre- ting som vi i 90 prosent av tilfellene ikke har hverken bruk for- eller lyst på.
Og så skal vi spise og drikke så mye julemat og akevitt og kaker vi orker, i flere dager til ende.

Det eneste store plusset med julen er at familien blir samlet, og at jeg får treffe søsknene mine på en gang. Det pleier sjelden å gå lenge før familien frekkesen begynner å krangle, men det har liksom alltid vært vår måte å omgås på.
Juleøl er også snadder.
Mmm juleøl.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta