tag:blogger.com,1999:blog-291127612024-03-26T15:39:16.806+01:00Og litt tilHo klynga seg til meg, som var eg eit tre ho kunne klyva i.
Som om eg kunne gje henne utsyn over heile kommunen.
Kan hende tenkte ho byggja ei hytte i meg,
og slå seg til der for store delar av sommaren.
Det var då eg skjøna at eg hadde sett røter
paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.comBlogger1501125tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-85829071740110752992024-02-24T14:07:00.002+01:002024-02-24T14:15:32.601+01:00Frognerfitter må være verdens verste bok<p><br /></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhzpyAVe1FPKWOH2GBtFtTVu1pDLDTh6EClQCfwV-RH_PP0XplNnNf1ZV8Oa5Iqd3g0yWoMDM2MD0WMEofy4msPQPAM_XtDVEft6YlGrXV0RDw43VXt5BbS_RGYqNc7gshWvW-EEBHsOCCePz4puND2RVQ72xFar-odUt1-CHXlxgE4sgAQWlh7" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="1384" data-original-width="960" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhzpyAVe1FPKWOH2GBtFtTVu1pDLDTh6EClQCfwV-RH_PP0XplNnNf1ZV8Oa5Iqd3g0yWoMDM2MD0WMEofy4msPQPAM_XtDVEft6YlGrXV0RDw43VXt5BbS_RGYqNc7gshWvW-EEBHsOCCePz4puND2RVQ72xFar-odUt1-CHXlxgE4sgAQWlh7" width="166" /></a></div><br /><br /><p></p><p>Anne- Kath Herland - originalmedlem i "Nytt på Nytt". Hun var en av de første norske kvinner jeg vet om som turte å være drøy på fjernsynet.</p><p>Jeg husker en eller annen kulturjournalist på nittitallet som sa det sånn som dette her: <i>Hun er den første norske kvinnelige komikeren som kan se rett inn i kameraet og si 'pule' uten å skamme seg.</i></p><p>Anne-Kath er mye mer enn det, og jeg liker det, jeg, selv om jeg ikke er superglad i grisepreik. Til det har jeg jobbet i industrien for lenge. Grisepreik er oftest plumpt og lite intelligent. Bortsett fra når gamle gubber sitter og vitser om hvor side baller de har.</p><p>Javel, en gang for kanskje ti-femten år siden var det en del overskrifter da en debuterende forfatter ga ut ei bok som hun hadde kalt <i>Frognerfitter.</i></p><p>Fantastisk boktittel, hvis du spør meg, og jeg hadde forsåvidt lyst til å lese den, men det var uaktuelt å kjøpe den, og ihvertfall ikke låne den på biblioteket.</p><p>Etter å ha lest <i>Nini, </i>dukket den opp på lydboklista mi og jeg tenkte. Tja.</p><p>Det viste seg å være en stor feiltagelse, for herregud for noe makkverk. Det eneste som er verre enn selve innholdet er forfatteren som leser - med fjortisinnlevelse og tilgjorte dialekter, det er som jeg ser geipen i fjeset henne når hun leser replikkene.</p><p>Vi følger de sjarmløse damene Billy og Susie, som vandrer rundt på Frogner og ruser seg og ligger med folk, og får juling av kjærestene sine. De er fullstendig uten empati, svinger seg på de ulykkelige overklasseutestedene på Oslo vest sammen med resten av fiffen. </p><p>Hadde det enda vært sjokkerende. Men det er det ikke.</p><p>Og jeg kan godt like litt dystopi jeg, og drøye skildringer, hvis det er gjort med finesse eller humor. Jeg kan godt lese om nedrighet hvis det en kjærlighet i bånn, noe desperat eller menneskelig eller, jeg vet ikke jeg. Kanskje det er varme som er ordet, det er som om forfatteren ikke har følelser, som om hun ikke har empati, hun beskriver alle i sitt skitne Frogner- univers med forakt eller likegyldighet. Det blir sagt at folk som bruker mye kokain og amfetamin blir gjerne sånn. Kynisk beregnende, botox i fjeset og pulver i nesen.</p><p>I mitt liv har jeg lest mye intetsigende søppel, tvilsom western og dårlig krim, men dette, mine venner. Denne lydbokversjonen av Alexia Bouwhim`s <i>Frognerfitter </i>- det er faktisk noe av det aller verste jeg har vært borti.</p><p>Det er faen deise meg terningkast null. De fysiske utgavene bør brennes, og lydbokversjonen må øyeblikkelig slettes og aldri aldri igjen se dagens lys. Og harddisken til forfatteren bør knuses og senkes i havet ved Blücher i Oslofjorden. </p><p>Og for satan, det blir gitt ut mye dritt, det kan det ikke være tvil om. Men jeg vedder tusen spenn på at jeg kunne gitt ut ei bok som het TJENSVOLLPIKKER, og den ville vært tusen ganger bedre enn Frognerfitter. </p><p>Bare så det er sagt. Til min forskrekkelse ser jeg at hun har gitt ut enda en bok. Styr unna.</p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-70682274051310978252024-02-23T14:01:00.000+01:002024-02-23T14:01:28.871+01:00Shine on you crazy diamond<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEg5Xbvh9pNdB8dPZkWStoZ9ODNCsQhGncT61LRsiyvCDZU3HM-AC3t53Npw9sjX2KBzNN7gTx-0aILnCYYWln8Dujuxlrj7Z_vWNPEYXht-9KA_FSHpW0Ro7TpZrSOFUpUvN-qiIHCXKEzojtu4CyUxUwDmgAX_U-xHJ8hdQzFy7qPA6QxbFQp6" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="1920" data-original-width="1920" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEg5Xbvh9pNdB8dPZkWStoZ9ODNCsQhGncT61LRsiyvCDZU3HM-AC3t53Npw9sjX2KBzNN7gTx-0aILnCYYWln8Dujuxlrj7Z_vWNPEYXht-9KA_FSHpW0Ro7TpZrSOFUpUvN-qiIHCXKEzojtu4CyUxUwDmgAX_U-xHJ8hdQzFy7qPA6QxbFQp6" width="240" /></a></div><br /><p></p><p>Som mange andre anskaffet vi oss kjæledyr under pandemien, jeg var ute hos dyrebeskyttelsen med ungene, i kattehuset i Hinnasvingene som lukter sterkt av piss og til en hver tid huser mellom to og trehundre katter, vi plukket oss ut en liten spraglete en, en som hilste på oss, og viste en eller annen form for tillit.</p><p>Vi hentet den noe senere. Hentet han, Teodor som de kalte han, og vi skreiv kontrakt og betalte tusen spenn, og så fikk vi han med oss i en transportbur av plast, og Rållså hadde gjort alt klart hjemme, med bajsolett og matskåler og leker og klorepinne og lune liggeplasser, og what not, og da vi åpnet buret, sneik han seg ut, og så småsprang han opp gjemte seg under sofaen.</p><p>Det viste seg nokså kjapt at Teodor ikke var noen vanlig katt. Han likte å leke, sinnsyk spenst, men han hadde ingen sperrer som skilte mellom lek og alvor. Han klorte og beit med alt han hadde.</p><p>Hvis ungene gikk barbeint gikk han til angrep. Som en gal, og det virket som ham forsøkte å tvinge dem til underkastelse. Hadde han vært menneske så hadde det nok blitt til å gå løypa, PPT, ungdomskrim, psykiatrisk og så videre. Hadde vi hatt mindre unger måtte vi ha levert han tilbake.</p><p>Han hadde en mistro til mennesker, Teodor. Det var sikkert noe i barndommen. Tilknytningsvansker og generell skepsis. Ikke var han noe særlig kosete heller.</p><p>Det som forundrer meg nå, når jeg tenker på han, det er at han må ha hatt <i>triks </i>som han brukte - for å presse igjennom viljen sin. Blant annet hadde vi ikke lyst til å la han gå ut om natta. Vi hadde hørt og lest så mye om påkjørsler og ihjelfrysing og sadistiske drittfolk og så videre,</p><p>Fikk han ikke gå ut, så laget han et helvete. Han pressa seg inn under dobbeltsenga, herja med plissegardina på soverommet, og var umulig å få tak i. Det var bare to måter å få han ut av soverommet på. Lokke ham med noe godt på kjøkkenet, eller åpne utgangsdøra og gi etter for hans ubøyelige vilje.</p><p>Likevel. Vi er kanskje ikke helt standardfamilie vi Mige/Dvergbøys. Misforstå meg rett, vi har jobber og går på skole og springer i hamsterhjulet som dere andre, men vi er kanskje litt skakkere i konstruksjonen enn mange andre. Og i denne enheten passet Teodor ganske godt, og etter en tid, så begynte han å kommunisere med lyd også, for å gi beskjed om hvordan han ville ha ting, og blei en del av de der daglige rutinene. Særlig på morgenene savner jeg han. Han pleide komme ned og legge seg på et spesielt trinn, rundt midten av loftstrappa, Der han lå og fulgte med, og glippa vennlig med øynene og venta på noe snacks, eller å få komme ut når det lysna.</p><p>I tiden Endre og jeg dreiv med turgåinga vår, hendte det at han slo følge, sprang som en slags hund ved siden av oss, på fortauet, gjennom hekker og over plener. Ganske ofte stoppa han for å hilse på folk. Ikke så rein sjelden blei han angrepet av fugler.</p><p>Han var ingen fuglevenn, Teodor.</p><p>Og så var han på en måte kjæledegge i flere av rekkehusene her. Husvenn som gikk inn og ut mer og mindre som det passa han.</p><p>Teodor blei påkjørt i Henrik Ibsens gate natt til 2. Januar 2024. Han døde heldigvis ganske momentant. Vi fikk èn telefon fra dyrebeskyttelsen og èn fra politiet.</p><p>Og så kan en jo si hva man vil om det å ha huskatt. At de bidrar til en økologisk katastrofe ved å fange absurd mye småfugler, at de er skitne og lukter vondt, at de driter i blomsterbedene, at folk som har katt er egoistiske og syke i hodet. Og alt dette har sikkert et snev av sannhet i seg.</p><p>For meg var Teodor en underlig liten fyr, som man ble glad i og irritert på, og som hørte til i husholdninga her. Gikk ved vår side i et par år, og som hadde et nokså fint liv her oppe på Tjensvoll.</p><p>En gang jeg hadde han med til veterinæren, åpna han buret og satte ham på benken, før han betrakta han og sa: <i>du blir aldri heilt tamme du, Men du e tamme <b>nok.</b></i></p><p>Hvil i fred, Teodor. Din galne kattefluss.</p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-15411775464809932772024-02-17T11:24:00.005+01:002024-02-17T17:50:49.441+01:00Når det røyner på - Lars Lillo Stenberg om Nini Stoltenberg<p> Eg har akkurat høyrt Lars Lillo Stenberg si bok om Nini Stoltenberg på lydbok, Det er ei litt rar bok, delvis basert på eigne erindringar, på samtalar med andre som kjende henne, og på nokre opptak som finns av henne på fjernsyn.</p><p>Livstrådane til Lars og Nini kryssar kvarandre igjennom heile forteljinga, det er heilt klare parallellar, frå Oslo vest, frå Steinerskulen, via ungdomsmiljø som er veldig frie i form, og foreldre som er kjærlege, men som frå ung alder ikkje set grenser for ungane sine.</p><p>Familien Stoltenberg er på monge måtar det næraste ein kjem til den Amerikanske Kennedy-klanen her i landet, kapable folk med mykje makt, med vilje til å ta ansvar, til å finna løysingar som skal ta denne, vår fortapte klode i rett retning. </p><p>Dei vert skildra som inkluderande, fordomsfrie, kreative. Ekstremt eksponerte.</p><p>Kjærleiken dei imellom, og omsorga dei har for kvarandre er rørande, tykkjer eg. Eg likar referansane til musikk, at Nini var med på å booka den første New Order- konserten i Oslo, at ho dansa på scenen med Bruce Springsteen i Drammenshallen i 82. Heilt i byrjinga av boka då Stenberg skildrar då han og ein kompis som 14åringar kjem til det Stoltenbergske sommarparadiset utanfor Sandefjord, og vert møtt av ei samling steine tenåringsjenter som lyttar til Leonard Cohen på stereoen.</p><p>Stenberg sin raude tråd er jakta på korleis ei så ressurssterk dame kunne enda opp på ein så totalt forskjellig plass på samfunnsstigen enn dei andre i familien hennar.</p><p>Som han seier sjølv, så er det Torvald Stoltenberg som har gjeve han oppdraget. Torvald vil ikkje diktera innhaldet, men ønskjer at fleire enn han skal hugse yngstedottera som noko meir enn "Ho der narkomane Stoltenbergdama". Han klarer det. Eg likar henne godt slik ho vert beskrive, høyrer enno lyden av henne medan ho ramlar ned trappene, heilt til botn på den sosiale rangstigen. Frå det øvste trinnet,.</p><p>At Ninni Stoltenberg og har bidrege til eit meir nyansert syn på rusmisbrukarar kan det ikkje væra nokon tvil om.</p><p>Sjølv om eg har glede av å høyre Lars Lillo Stenberg lese frå si eiga bok, og at det er mykje her å grunna på, og nokre verkeleg gode anekdoter, så tykkjer eg ikkje at det er ei veldig god bok. Det er så monge han snakkar med, som lyser Nini Stoltenberg opp frå så monge vinklar, at det vert litt rotete å følgja med på.</p><p>Og så er det rart då, at Jens Stoltenberg sat på natta og vakta over den sjuke søstera si medan han las politiske dokument. Då hadde han ministerpost.</p><p>Og så er det rørande kor nære kvarandre denne familien er når det røyner på. </p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-78879028072496340812024-02-03T14:58:00.038+01:002024-02-04T19:40:50.859+01:00Fri Palestina<p> Det var Januar 2024 då eg skreiv dette, og endeleg har me lagt 2023 bak oss, og kan byrja med blanke ark. Eg trur aldri eg har tenkt slik om årsskiftet, at ein har heilt blanke ark, og at no høver det godt å ta skeia i ei anna hand, ta tak og endra seg til det betre. Det er alltid nokon krusedullar på dei arka, ord som har vorte skrivne som er freista viska ut, men blyantmerka heng igjen i papiret.</p><p>Det er ingenting som heiter blanke ark.</p><p>Men drit i det, me er dei me er, og så får me heller freista å vera best mogleg versjonar av oss sjølve. Det er ting i 2023 som har gjort meg skuffa, sint, glad, og rasande forbanna.</p><p>Her i romjula heva eg stemmen på fest, i pur moralsk indignasjon.</p><p>Det har eg ikkje gjort sidan glansdagane.</p><p>Dei seier at The Donald (ikkje andriken, men den andre) kan bli attvald dette året. Eg hadde nok stemt på andriken. Sjølv om han er nokså sinnesgalen, så er han i alle høve glad somme tider.</p><p>Og løyen. The Donald er ikkje løyen.</p><p>Han i Russland ligg og greit an, trur eg. Han i Israel - han veit vel at han vert fengsla for korrupsjon den dagen han ikkje er statsminister lenger, og dessutan har han stor støtte i befolkninga for krigsforbrytelsane som pågår.</p><p>Tjuetotusen menneskje drepne(and counting) - dei aller fleste uskuldige - resten traumatiserte og garantert radikaliserte av ei meiningslaus terrorbombing i <i>sjølforsvar. </i></p><p>Midt-Austen sitt einaste liberale demokrati vert det hevda. Jævla terrorist-stat seier eg. Men då er eg vel antisemitt. Det går for faen ikkje an å forsvara dette her. Lukka auene og sjå ein annan veg. Mumla noke om Israel sin rett til å forsvara seg. </p><p>For meg - som er av ironigenerasjonen - vart det naudsynt å gå i demonstrasjon. Det var før jul - eg sto midt mellom flagg og palestinaskjerf - eg sto i fortvilinga deira. I Sinnet, i sorga. Saman med Johan og sonen hans, og det sto 4 svaner heilt framme. Det byrja regna, men me flytta oss ikkje. Høyrde alle appellane. Frå palestinakomiteen, frå Mia Gundersen, og frå raudt. Vi burde ha vore tusenvis. Vi var nokon hundre.</p><p>Emilie Eie song hjarta sitt ut der, i regnet.</p><p>Det var før jul. Det er ein månad eller seks veker sia allereie. Livet går sin skeive gong for oss som ikkje lever i bombetraumet, ærlege politikarar er mangelvare om dagen.</p><p>Men musikken har vi. Litteraturen. Kjærleiken er der, i større eller mindre glimt. Som silhuettar mot ein purpurfarga himmel.</p><p>Og når det regner så er det som om det aldri vil stoppa, og når det bles skodd over naken skog, over tuer og knattar er det som om det aldri vil stoppa og det er såvidt me kan sjå vegen, og bilen slingrar og snirklar seg avgarde på ein veg som ikkje berre er ein veg, men inngongen til eit fotoalbum, med gamle bilete om folk som levde her og hendingar der, langs vegen. </p><p>Då eg råkøyrde råøvingskøyrde med far sin Laurel og han sat på sida av meg og kjefta for noko, igjennom svingane på Børkja, og han vart enno sintare av at eg haldt kjeft og trødde gassen i botn. Og det er ingen stad om rømma når ein sit slik i lag i ein bil.</p><p>Eg brukte å sykla opp desse uendelege bakkane, slita meg opp utan motivasjon eller overtyding. Og renna ned igjen på vinden, krøkt over bukkestyret på DBS-racersykkelen min. </p><p>Og eg har ikkje vore her inne sidan før jul, og Endre sender tekstmelding til Rållså og ingrid, og regnet fossar ned, <i>me har hatt avstemning, me gidde ikkje henta dåkke på kaien på Sandanger, det e så friskt og fint ute, det blir godt for dåkke å gå!</i></p><p>Og me ler høgt og konspiratorisk, og skrur opp Honningbarna - som er på Endre si speleliste sidan DAB- dekninga er skral - og me gjer oss hen til energien i <b><i>Fri Palestina. </i></b></p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-42910401561131403662024-02-02T10:42:00.004+01:002024-02-02T10:43:41.834+01:00Eg e så gla i dåkke at hjerta mitt sprekke<p> Det er en sånn morgen i A.menneskenes hus.</p><p>Der Påskeharen våkner først, kler seg, setter på kaffe, går på badet. Han har ligget en halvtime og slumra og hørt på <i>Bergen Ungdomsteater av Pedro Carmona Alvarez. </i>Han har lest den før, men den er så fin, så sår, går helt innpå de viktigste tingene.</p><p>Ungene våkner. Ungene som ikke er unger lenger. Og Rållså, som heldigvis fortsatt er Rållså. Og hun er først ut dørene, noe som må være bortimot første gang.</p><p>Vi kommer oss ut i bilen i skiftende vær. Vindusviskeren går på den lille blå bilen, og Ingrid er først ut, og okkuperer dermed passasjersetet ved siden av sjåføren, slik at Endre må sette seg i baksetet.</p><p><i>Har du någengong tenkt at du e leie av jobben din? </i>spør hun..</p><p>Og jeg svarer <i>selvfølgelig.</i></p><p>Og når hun spør hvor lenge jeg har jobbet der og hva jeg heller kunne tenkt meg å gjøre, så svarer jeg nesten tretti og jeg vet ikke, og at da jeg var på deres alder, så var jeg mer opptatt av hva jeg <b>ikke </b>ville bli, og at jeg ikke var spesielt smart da jeg var på deres alder.</p><p><i>Di fleste kan ikkje jobba me det di har mest lyst te</i>, sier jeg. <i>Men det gjer jo meining, dette her òg, ha dette rekkehuset her, ha penger te graut på nålå i veggen, og te å gje ongane våre mat (ongane som ikkje e ongar lenger) </i>, <i>og te å gå på privatskule, elle friskule då.</i></p><p><i>Hende det at <b>du </b>tenke at du ville gått på ein aen skule? </i>spør jeg.</p><p><i>Ja. </i>Sier hun. Og så blir vi enige om at det kanskje er litt tilfeldig hvor man trives og ikke, at det er folkene man treffer som gjør hverdagen mer eller mindre utholdelig.</p><p>Og så forteller hun om det faget de har hatt hovedfagsperiode i, som heter noe sånt som <i>Økonomisk Geografi. </i>Om at de har snakket om at de kan utdanne seg til oljearbeidere og ingeniører, men det kan ikke deres barn når den tid kommer. Og jeg sier nei, men at det blir vel alltids bruk for ingeniører til andre ting også.</p><p>Og så snakker vi om talen til Rolf Kristian Larsen i Pingu sin humanistiske konfirmasjon. Jeg lurer på om det var på Bryne, men det var den beste talen jeg har hørt, tror jeg.</p><p><i>Dåkke e nødt te å rydda opp i rotet te dåkkars foreldre, sånn som me prøve å rydda itte våre</i>, sa han. Og Ingrid huska det òg, og Endre. Det er snart to år siden. Og vi husker den talen, eller bruddstykker av den, da.</p><p>Og jeg sier at <i>vi som er voksne nå, eller noen av oss er litt redde for at dere som er barn (men ikke er barn lenger) har hatt det litt for lett, at dåkk egentlig ikkje har hatt motgang, slik at det blir vanskeligt for dåkke å skilla mellom dei store tingå og di små.</i></p><p>I ettertid tenker jeg at dette var en tåpelig ting å si. </p><p>Men så snakker vi litt om skjerm og sånt, at det er et eksperiment som vi er med på, som vi ikke forstår rekkevidden av.</p><p>Jeg slipper dem av utenfor oppstillingsplassen ved Kristianlyst skole. Ingrid klemmer meg uoppfordret. <i>Eg e så gla i dåkke at hjerta mitt sprekke. </i>Endre stikker kinnet sitt fram, og jeg klemmer han også.</p><p>Og jeg ser dem gå mot skolen i regnet. Hun først og han etter. Og jeg i en blå bil, på vei inn i morgenrushet igjen.</p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-80709645837271614462024-02-01T18:02:00.002+01:002024-02-02T07:05:43.358+01:00Dei andre sitt land<p> Eg har høyrt mykje podcast dei siste åra. Nokre faste, Aftenblabla, Norsken, svensken og dansken, Litteraturklubben Bastard, Trygdekontoret, Mimir og Marsdal og så bortetter.</p><p>I fjor sneia eg innom Sølvberget- podcasten, eller: dottera til Bergljot, niesa mi Alvis var gjest i ein episode, der dei diskuterte Alexander Kielland si <i>Gift.</i> Ho klarte seg meir enn bra, tykkjer eg.</p><p>Eg scrolla vidare på tidlegare episodar, og så må eg ha sovna, og då eg vakna var det eit intervju med ei dame som snakka engelsk med fransk aksent, og ho var så absurd dyktig og klar, og det ho sa ga aleine innsikt i noko eg ikkje har tenkt på før.</p><p>Det var noko slikt som dette: <i>Eg er franskmarrokkansk, eg har lese dei fleste klassikarar av amerikanske og europeiske forfattarar, og det dei har skrive vert sett på som allmenngyldig - slik er verda, og slik er det for meg òg.</i></p><p><i>Mest ingen europearar les afrikanske eller asiatiske forfattarar, kvifor gjer dei ikkje det? Er det ikkje interessant å læra korleis andre tenkjer? </i></p><p>Dette treff meg som ein hammar. Eg er ein av dei. Les mest berre norske og europeiske/amerikanske forfattarar. Og mest berre menn.</p><p>Kvifor er det slik? I lesesirkelen Bok & Kneg var dette med mannlege og kvinnelege forfattarar eit tema, og visstnok er det slik: Menn og kvinner les mannlege forfattarar, mest berre kvinner les kvinnelege.</p><p>Eg har rett nok nokre. Patti Smith, Hilde Susan Jægtnes, og Kirsten Barka (svigermor). Av forfattarar som ikkje er amerikanske eller europeiske har eg kun Murakami, som er japansk, og så skal det vel vera ei Salman Rushdie- bok her ein stad.</p><p>Latinamerikansk litteratur var jo i vinden på nittitalet, med Isabell Allende og nokre til, og i den fysiske bokhylla er det mindre enn ti prosent kvinnelege.</p><p>Javel. Ein digresjon, kan hende.</p><p>Slimani sa fleire ting som sette tankane i gong: <i>Under andre verdskrigen reiste unge menn frå koloniane, frå Algerie og Marokko, for å kjempe på fransk side. </i>Dette visste eg ikkje, og så snakkar ho om boka si, <i>De andres land</i>, som handlar om ei fransk ungjente som forelskar seg i ein Marokkansk mann som er åtte år eldre, dei giftar seg, og saman reiser dei til Marokko for å driva garden som mannen har arva frå faren.</p><p>Det vert ikkje slik som ho hadde tenkt, for å seia det mildt. Mannen hennar endrar seg når han kjem på heimebane, det er forventa at han skal vera hard, bestemt. På vegen ut til garden deira, vert dei kjørt på ei eselkjerre. Kusken piskar laus på det magre eselet, og ho tykkjer det er frykteleg å sjå på, og då ho gjer beskjed om det til mannen, så seier han at ho må ta seg saman, ho er i Marokko no, og han treng ikkje slik sutring.</p><p>Det ringer vel ei alarmklokke eller to i henne då, og i han òg. Og så følgjer vi dei, med deira feil og manglar, og frigjeringskrigen som nærmer seg, og direkte mistru og rasisme frå både franskmenn og marokkanarar. Og ungane deira, som er halvt om halvt vert mistenkeliggjort frå alle leirar.</p><p>Det er lyspunkt, men monge er dei ikkje, Lydbokversjonen er fabelaktig, tykkjer eg - røysta til Petronella Barker er insisterande og undrande på ein gong.</p><p>Det er ingen flate karakterar. Ikkje eingong ho som er så vakker at ingen kan tola å væra i nærleiken av henne.</p><p>Tankevekkjande. Det er vel ordet. Eller Innsiktsfull. Den andre Slimani-boka eg høyrde på Storytel var <i>Udyrets hage. </i>Den handla mest om puling. Og ektefolk som ikkje kunne kommunisera med kvarandre. Den store stilla. Einsemda som kan oppstå i dysfunksjonelle samliv.</p><p>Eg skjønar dei som saknar bloggen for 18 år sidan, då det var mest rølp og gamle røvarhistorier. Som tenkjer <i>kva er dette for noko? Skal han verta seriøs no? Dette gidd eg faen ikkje lesa.</i></p><p>Unnskuld, Det vert slik likevel.</p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-24653428019776534062024-01-24T10:16:00.002+01:002024-01-24T10:16:25.838+01:00Kva las du no<p> Eg har alltid vore eit lesande menneske.</p><p>Heilt sidan eg knekte koden for korleis ein skulle tyda desse merkelege krusedullane, setja dei saman til ord som ga meir eller mindre meining, som trigga draumar og skapte ein stor, åpen himmel over tilværet, tok meg med på reise, til Andeby via Donald Duck & co, til sydhavsøyar og asiatiske steppelandskap med Tsarens Kurèr, med Mark Teain til Amerikanske småbyar langs breidda av Missisippi, uendeleg longt vekk frå guterommet oppunder taket på Randøy.</p><p>Det er ikkje for alle det der med lesing, men dei aller fleste likar historier, eller å verta lesne for. Eg får bilete i hovudet frå då norsklæraren på ungdomsskulen, som hadde verdas mest utakksame jobb - plukka fram ei bok - eg trur det var <i>Hells Angel - </i>sjølvbiografien til Sonny Badger. Dei gutane - som i kvar time, kvart sekund demonstrerte si forakt for det norske skulevesenet generelt, og Hjelmeland ungdomsskule spesielt - dei haldt kjeft og følgde spent med etterkvart som om forteljinga skreid fram.</p><p>Hjå mormor på Malm var det ein kassetspelar - oldschool mono - og stundom lånte mormor lydbøker til morfar, som var blind, og ellers berre kunne lesa med fingrane. Augo hans var oftast gøymde bak store, mørke solbriller, men eg hadde sett dei av, det var berre to gråkvite, flytande krater der. Møbelsnikkaren hadde gjeve opp snekringa etter at synet vart teke frå han.</p><p>Eg bruka å låna kassetspelaren, og i åtte-niårsalderen vart eg eksponert for fenomenet lydbok for fyrste gong. Eg tykte det var genialt, og eit bra supplement til Sølvpilen og dei gamle cowboybøkene som stod igjen etter mor, som òg vart lesne fleire gonger.</p><p>I vinter rauk eg på ein prøveperiode med lydbokappen Storytel. Det har vore ein ubetinga suksess. Eg utfører mykje monotont og einsformig arbeid, eg syklar og går (relativt) mykje.</p><p>Eg las båe Søsterklokkene og Hekneveven av Lars Mytting kort tid etter at dei kom ut, og då siste del kom ut no like før jul, kunne eg høyra desse bøkene på lydbok, lese av forfattaren sjølv, på herleg Gudbrandsdalsdialekt, før eg rauk på Skråpånatta i fysisk versjon.</p><p>Storytel gjer at eg ser mindre skjerm og halvtrasha seriar og sosiale medier, eg kan lesa fysisk (og psykisk, neidå), parallelt med at eg høyrer lydboka. Eg kan høyra klassikarar som eg har lese før på ny (då blir det som å besøkja gamle vener i rom med døra på gløtt. Dessutan treng eg ikkje konsentrera meg så mykje då, og eg veit kvar i historia eg er (i fall eg sovner eller dett ut på anna vis).</p><p>Sidan eg fekk appen rett over jul har eg høyrt denne herlege gjengen med bøker:</p><p>På vegne av Venner - Kristopher Schau</p><p>Jeg Grunnla de forente stater - Hilde Susan Jægtnes (parallelt med fysisk bok)</p><p>Danelovs Land - Bjørn Andreas Bull-Hansen</p><p>Søsterklokkene - Lars Mytting (andre gong)</p><p>Hekneveven - Lars Mytting (andre gong)</p><p>Den Siste Revejakta - Ingvar Ambjørnsen (lese før)</p><p>Hvite Niggere - Ingvar Ambjørnsen (lese før)</p><p>Leila Slimani - De andres land</p><p>Den siste boka der, skal eg seia noko om seinare. Båe boka og dama. </p><p>Det er varierande kor godt dei som les matchar teksten, sjølvsagt. Myttings tolking av eigne bøker og Petronella Barker si tolking av Slimani er i ein klasse for seg.</p><p>Godt nyttår, forresten! Plutseleg attende ved eit seinare høve.</p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-54055917653128681892023-12-18T15:38:00.002+01:002023-12-18T15:38:59.004+01:00God jul til deg òg!<p> <span style="background-color: white; color: inherit; font-family: inherit; font-size: inherit; font-style: inherit; font-variant-caps: inherit; font-variant-ligatures: inherit; font-weight: inherit;">Det er Søndag og Endre og eg er på jakt etter julatre.</span></p><div class="w7AtO tebBD" data-min-width="600" style="-webkit-box-direction: normal; -webkit-box-orient: vertical; background-color: white; border: 0px; color: #424242; display: flex; flex-direction: column; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 14px; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; height: 596.8px; line-height: inherit; margin: 0px; min-width: 600px; padding: 0px; position: relative; vertical-align: baseline; width: 995.077px;"><div class="ppeSg uF4fV" data-is-focusable="true" data-is-scrollable="true" style="-webkit-box-flex: 1; border: 0px; color: inherit; flex: 1 1 auto; font: inherit; height: 596.8px; margin: 0px; outline: 0px; overflow: auto; padding: 0px 10px; position: relative; vertical-align: baseline;" tabindex="0"><pre class="vC7TJ allowTextSelection" style="cursor: auto; text-wrap: wrap; user-select: text;">Det foregår ikkje slik lenger, at eg - væpna med øks og sag - tek meg turen under tødene over Kåda - i halvmørkret for å hogga julatre i eigen skog.
ME er væpna med brukbart humør, smultring frå butikken, og eit visakort som det er pengar på (enn så lenge).
Og me sit i den minste, og billegaste elbilen som i si tid kunne kjøpast for pengar. Det kjem eg inn på seinare.
Ryktet seier at dei sel julatre på Tjensvoll, og sidan kortreist er i vinden, køyrer me dit først. Jo, det er tre der, men ingen kremmar. Trea er låst inne med ein blå nylontau, det er ikkje fyr i bålpanna. Det regner kattar og hundar.
Me må til Hillevåg, køyrer Auglendsveien mot Kilden, forbi Kilden, ventar på tre bilar som kjem frå venstre, og smett ut framfor den fjerde. Det er ein BMW, han tutar iltert og eg sleng ein langfinger opp i bilruta og ropar OG GOD JUL TIL DEG OG! Junior ler så han set smultring i halsen.
Me kryssar over vegen til ein julatremogul frå Hetlandsbygda. Dei sel edelgran til 198, seier skiltet. Den første grana me likar har 1198 på prislappen, så villeiande marknadsføring skjer framleis i julatregeskjeften.
Me går lenger inn i skogen, og finn ei smal, tett edelgran til 850, som beggje tykkjer funkar, og utan meir rauaradl hukar me tak i ein seljar, som pakkar treet vårt i ein strømpe medan me betaler.
Den bilen, ja. Han er ikkje konstruert for transport av lange tre.
Eg freistar å tre på plass grana med rotenden først. Det går ikkje.
Endre foreslår andre vegen, og me dyttar setet hans heilt fram, og toppen bøyer seg langs frontruta, og Endre ropar triumferande når han ser at bakluka smyg igjen.
Så sit me der - som Snipp og Snapp i skogen, og fnisar med oss sjølve.
Me gjer treet åtte av ti poeng, og turen ein blank seksar.</pre></div></div><div class="zzOrI t1VdD" style="-webkit-box-flex: 0; background: rgb(255, 255, 255); border: 0px; color: #424242; cursor: col-resize; flex: 0 0 auto; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 14px; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px -2px; padding: 0px; position: relative; vertical-align: baseline; width: 4px; z-index: 2;"></div><div class="QooSV" data-min-width="420" style="-webkit-box-direction: normal; -webkit-box-orient: vertical; background-color: white; border-bottom: 0px; border-image: initial; border-left: 1px solid var(--neutralLight); border-right: 0px; border-top: 0px; box-sizing: border-box; color: #424242; display: flex; flex-direction: column; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 14px; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; height: 596.8px; line-height: inherit; margin: 0px; min-width: 420px; overflow: hidden; padding: 0px; position: relative; vertical-align: baseline; width: 474.923px;"><div class="zJPw2" style="border: 0px; color: inherit; font: inherit; height: 596.8px; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline; width: 474.112px;"><div class="KD9CV" id="ItemReadingPaneContainer" style="-webkit-box-direction: normal; -webkit-box-orient: vertical; animation: 0.2s ease-out 0s 1 normal none running RrmSj; border: 0px; color: inherit; display: flex; flex-flow: column; font: inherit; height: 596.8px; margin: 0px 0px 0px 8px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><div class="ubHDG bwgAh xGhch pinIo" style="-webkit-box-align: center; -webkit-box-direction: normal; -webkit-box-flex: 0; -webkit-box-orient: horizontal; -webkit-box-pack: justify; align-items: center; background-color: var(--neutralPrimarySurface); border-bottom: 1px solid var(--neutralLight); border-image: initial; border-left: 0px; border-radius: 4px; border-right: 0px; border-top: 0px; box-shadow: var(--shadow4); color: inherit; display: flex; flex-flow: row; flex: 0 0 auto; font: inherit; justify-content: space-between; margin: 8px 20px 8px 2px; padding: 0px 0px 2px; vertical-align: baseline;"><div class="emOrD M07MM" style="-webkit-box-direction: normal; -webkit-box-orient: vertical; border: 0px; color: inherit; display: flex; flex-direction: column; font: inherit; margin: 0px; padding: 5px 12px 6px; vertical-align: baseline; width: 420.112px;"><div class="s8rZ5" style="-webkit-box-align: center; -webkit-box-direction: normal; -webkit-box-orient: horizontal; -webkit-box-pack: justify; align-items: center; border: 0px; color: inherit; display: flex; flex-direction: row; font: inherit; gap: 8px; justify-content: space-between; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><div style="border: 0px; color: inherit; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><div class="zMb9B NUbju" style="border: 0px; color: inherit; font: inherit; margin: 0px; overflow: hidden; padding: 0px; text-overflow: ellipsis; vertical-align: baseline;"><div class="iMFaY" style="border: 0px; color: inherit; display: flex; flex-wrap: wrap; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><div class="hXFUn M07MM" style="-webkit-box-align: center; align-items: center; border: 0px; color: inherit; display: flex; font: inherit; gap: 4px; margin: 0px; overflow: hidden; padding: 0px; text-wrap: nowrap; vertical-align: baseline;"></div></div></div></div></div></div></div></div></div></div>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-5926900187635424852023-12-17T12:19:00.000+01:002023-12-17T12:19:03.938+01:00The dark end of the street<p>Eg hugser at det var ein daglegvarebutikk i den shady enden av Pedersgata som selde øl utan å spørja om legetimasjon.</p><p>Det var min favorittbutikk.</p><p>Eg hugser at eg skulle ha fest ein gong i 1987, og at eg gjekk på bussen, nummer 5 eller 15, ned til torget og gjekk heilt dit, til enden av Pedersgata og kjøpte to kassar øl og transporterte dei i ein stor, marineblå bag, og det var så tungt at knea såvidt bar meg ned til domkyrkjeplassen.</p><p>Eg hugser at 1987 var eit år då eg kjende på eit snev av fridom, at eg budde på hybel på Eiganes, i Torfæus gata, og at eg kjøpte Def Leppard sin Hysteria på kassett og Bruce Springsteen sin Tunnel of love. På kassett.</p><p>Det var foreldra mine sitt pensjonerte anlegg, to oransje, sekskanta Tandberghøgtalarar, ein Telefunken radio/forsterkar, og eit flatt kassettdekk frå Akai.</p><p><br /></p><p>No må du gå å hjelp han far, sa mor, og det var lettare å gå ut i fjoset, enn å gå og kjenna på det dårlege samvitet.</p><p>Og han vart vel glad, sjølv om han ikkje viste det.</p><p>Eg hugser at 1988 var det første året, den første gongen eg såg far min grina. Det var første eller andre Januar, morgonstellet.</p><p>At eg ikkje visste kor eg skulle sjå då. </p><p>'Han gjorde det sjøl', sa han'. Han freista sjå meg i auene, men eg vrei andletetet unna. </p><p>Far min skulle ikkje grina, for han var bjelken som haldt alt på plass.</p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-55895498291855050122023-12-11T16:07:00.003+01:002023-12-11T16:07:46.667+01:00Midt i hjerta<p> Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre.</p><p>Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe.</p><p>Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre.</p><p>Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det.</p><p>Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen, </p><p>Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fellesskapsfølelse som oppleves som varm og ekte.</p><p>Midt i hjerta.</p><p>Fra backstagen på fredagen: </p><p>- Ja, nå e det jo tiårsjubileum om bare to år.</p><p>- Me e så gamle, det spørs om me leve då.</p><p>- Det e godt me e mange.</p><p><br /></p><p>Det eneste som kosta litt, var å bære ned det satans klokkespillet. Fire voksne mannfolk og et sett med banneord som ikke kan gjengis ordrett måtte til.</p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-36436818198012797772023-11-28T09:29:00.000+01:002023-11-28T09:29:31.370+01:00Fra sutring til undring<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwDguX3K40l0_ODzMKdD-akCpep989bwEYeearzWU5TvfBuvDhyZhQyHzK8LnjEJ_f15JLPVq6-nbaii2muj8g4Ned0NOXI9CESJE6nOIwlX7fPbuC9kEicOvMH-PbCTlM33-0Nh-es__Rh0yVGz4vbl2qTFR03Txyhu44maT7AmyZG-jmiQha/s1024/skygg1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="768" data-original-width="1024" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgwDguX3K40l0_ODzMKdD-akCpep989bwEYeearzWU5TvfBuvDhyZhQyHzK8LnjEJ_f15JLPVq6-nbaii2muj8g4Ned0NOXI9CESJE6nOIwlX7fPbuC9kEicOvMH-PbCTlM33-0Nh-es__Rh0yVGz4vbl2qTFR03Txyhu44maT7AmyZG-jmiQha/s320/skygg1.jpg" width="320" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><p></p><p>Da vi ga ut plate med Long Night for femseks år siden - spilt inn i Tommys studio i Alsvik - mixa av en fyr som heter Eroc, og gitt ut på et selskap som antagelig er sveitsisk siden det heter Sviss dark nights (mulig at det skrives på en annen måte) - så var det ikke så enormt stort oppstuss i mainstream-musikkens verden. </p><p>Vi fikk en fin femmer i Aftenbladet, og noen veldig gode anmeldelser i Heavy Metal.no og Norway Rock magazine, og i 8-10 fanziner som er opptatt av melodiøs mørk musikk.</p><p>Dessuten fiska jeg med Egon Holstad (en musikkjournalist-helt oppe i Tromsø) - han svarte meg og lytta og ga tilbakemeldinger. Strandbuen var også på saken.</p><p>I tillegg prøvde jeg meg på en longshot - fyrte en mail til en VG- journalist, som svarte og lovet å lytte, og seinere hørte jeg aldri noe fra han</p><p>De aller fleste tilbakemeldingene var positive, uten at vi ble rent ned av verken platekjøpere eller festivalarrangører. Eller konsertgjengere heller, dessverre. Det tok ikke av sånn kommersielt sett. Ikke lokalt, ihvertfall. Det har ikke hindret oss i å fortsette å øve, spille konserter og lage ny musikk.</p><p><a href="https://open.spotify.com/artist/6uy5bEq0nV437AaAhUEZDS?si=5lW8MrrYRriQPbF_o_LXHg" style="font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px;">https://open.spotify.com/artist/6uy5bEq0nV437AaAhUEZDS?si=5lW8MrrYRriQPbF_o_LXHg</a></p><p>Folk som er bare <i>litt</i> opptatt av musikk måler suksess i penger og i berømthet, hits og i antall publikummere og oppslag i pressen.</p><p>Ser man det sånn så har hele min musikalske reise vært en dundrende fiasko. En nedadgående spiral med selve avgrunnen som ende.</p><p>Langt på vei de fleste mennesker er bare litt opptatt av musikk, og i 2023 blir det gitt ut så mye at det er helt umulig (for ihvertfall meg) å følge med.</p><p>Om få uker slipper Skyggebror en fullengder på norsk, sevlfinansiert, kortreist rølpedeppejazzrock, med egenart. </p><p>What to do?</p><p>Alle som holder på med musikk ønsker å en viss grad av anerkjennelse, gode musikere ønsker timelønn, grader av allsang, og først og fremst vil man oppleve disse små store øyeblikkene - følelsen av at man NÅR de som lytter- - flest mulig, mest mulig, helst alle sammen. Det kan være fullt på høyde med puling, blir det sagt.</p><p>I jungelen, da. I jungelen av band som ønsker å bli sett og anerkjent og hylla, så er det bare noen få som blir synlige eller hørbare.</p><p>Kaizers, Kvelertak, Vamp, Susanne Sundfør, Bjørn Eidsvåg, Skambankt. </p><p>Hvis en legger inn i miksen at mange musikere er innadvendte og, ja tilogmed nesten folkesky av natur, og ikke akkurat sitrer og bobler over av lyst til å <i>Bjuda på</i>, som svenskene sier.</p><p><i>Første del slutter her, andre del begynner her, og dette - nokså selvmedlidende innlegget skifter karakter og blir nesten en gladkristen ode til oppmerksomhetens gjennomtrengende lys. Men bare nesten.</i></p><p>Men Hallelujah, I alle dager, og hva er det som har skjedd? Vi har blitt OMTALT! Og ANMELDT! Og etter min målestokk - det var faen meg en pokker så fin anmeldelse, selv om det er i grenseland å si noe sånt.</p><p>Og vi har vært intervjua på radio og spilt slippkonsert, og det var jammen ikke ille det heller. Og den vinylplata på spilleren første gangen.</p><p>Vi er som unger, eller jeg er ihvertfall det, litt anerkjennelse, så øker motivasjonen med hundrevis av prosent, og dette som til tider har vært skjørt og sårbart har blitt sterkere, og dette så jeg strengt tatt aldri komme.</p><p>Og egentlig starta det her - i denne skakke og småsutrete bloggen - noen vers på rim, en slags etterspørsel og en enorm motor som heter Jon Eirik Steinstø.</p><p>Takk til alle som lytter og leser.</p><p>Ja, og det rareste av alt: Hvis man går inn på Spotify på Skyggebror, og trykker play, så kommer TEKSTENE fram. Som en slags absurd karaoke. !</p><p><span style="background-color: white; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px;"><a href="https://open.spotify.com/artist/7rb3mZEGDAtCdFPwOHxWho?si=jsn_BoTmR2GpkiYlpBgwEw">https://open.spotify.com/artist/7rb3mZEGDAtCdFPwOHxWho?si=jsn_BoTmR2GpkiYlpBgwEw</a></span></p><p><br /></p><p><span style="background-color: white; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px;"><br /></span></p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-10531244954749021242023-11-19T18:50:00.001+01:002023-11-19T18:50:23.244+01:00Baklengsmaskert<p><br /></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Dei sa
at djevelen låg på lur i musikken, i alle ting kring oss<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Så Led
Zeppelin-platene gjekk på bålet<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Ja, eg
kvitta meg med Eagles og, <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">og Pink
Floyd<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Eg sat
igjen med Elton John, Sting og toto<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Og det var
kan hende det jævligaste av alt<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Eg
sakna den svarte hunden og ein heil haug med kjærleik<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Gud er
kjærleik, sa dei<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Dei sa
at djevelen låg i detaljane, <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Kven
vil vel ha ein gud som ikkje likar Led Zeppelin?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Eg
forstår det ikkje<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Eg har
tenkt mykje på det<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;"><o:p> </o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Lei oss
oss ikkje ut i freisting, men frels oss frå det onde, messa dei.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Men kva
i Kaanans land er det onde?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Det er
i alle høve IKKJE Led Zeppelin<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Eller
nileppeZ deL<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Fri oss
frå det dumme<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 10.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;">Og frå
toto<o:p></o:p></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-71437019165617926572023-11-01T07:25:00.002+01:002023-11-01T07:25:29.763+01:00Skanneføkkmaskiner? Nei takk.<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgESr_hbmsJ7f2BuMjBlx4sGZBnth9cSTvj--JgxvEkyRQYB3z4kSB58RhOFDlmXZV0OkTxktrbVLHZsMs7YVqH3oWaDLQgcVyeFI_u60NEiBrK52XnLPQUeDcI9lFDMGjqZLv6s0qlDMEqwN5t9m5iQQ01KYSQvLtYY-g9Q2Vt2iZbC4FdKcCm" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="642" data-original-width="960" height="214" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgESr_hbmsJ7f2BuMjBlx4sGZBnth9cSTvj--JgxvEkyRQYB3z4kSB58RhOFDlmXZV0OkTxktrbVLHZsMs7YVqH3oWaDLQgcVyeFI_u60NEiBrK52XnLPQUeDcI9lFDMGjqZLv6s0qlDMEqwN5t9m5iQQ01KYSQvLtYY-g9Q2Vt2iZbC4FdKcCm" width="320" /></a></div><br /><p></p><p>Det er lett å la seg begeistre av ny teknologi. </p><p>På mange måter gjør det livet kulere, og noen ganger også lettere. </p><p>Jeg savner ikke akkurat de fysiske kartene med den bittelille skrifta, eller småpengene (og storpengene) i lommene.</p><p>Jeg synes jo det er fantastisk at jeg kan se Liverpoolkamp på mobilen i et fremmed land når alt annet svikter. Eller fremmed og fremmed.</p><p>Endre og jeg sto i legobutikken på Gatwick i helga. Der hadde de en maskin med en skjerm, hvor man kunne holde fram ei eske med lego foran, og så blei figurene i eska liksom levende på skjermen, dansa rundt og greier.</p><p>Det jeg er mer skeptisk til er de såkalte <i>selvbetjeningskassene </i>som har blitt et vanlig syn i dagligvarebutikker i distriktet og sikkert landet, og hva vet vel jeg.</p><p>Istedenfor å ha et menneske som sitter og skanner inn strekkoder bak en kasse, sluses kundene inn på skannestasjoner, der de må skanne selv, og lete seg fram i sine egne varer. Jeg er 53, og - om ikke akkurat lysende intelligent - så i hvertfall relativt oppegående teknisk sett.</p><p>I selvbetjeningskassene må jeg ta på meg lesebrillene først - skanne en og en vare - lete meg fram til rett frukt eller grønnsak - legge en og en vare i posen, og dersom jeg skal ha sigaretter eller øl må jeg rope på noen som må slå seg inn på stasjonen og godkjenne at jeg er over 18 år, og èn gang kom det en og begynte å ta varer ut av posene mine uten forklaring, og jeg blei sur, og i ettertid har jeg forstått at det var en slags stikkprøve - at de skulle kontrollere at jeg ikke hadde stjålet noe fra dem-.</p><p>Selvbetjeningskasser er noe helvetes drit, men gir <i>valgfrihet </i>som det heter på Høire-språket, og jeg kan leve med det dersom man faktisk har et valg, at jeg har en betjent kasse jeg kan gå i, så får det heller være litt kø.</p><p>På extraen på Hillevåg har de likegodt satt et sperrebånd foran den betjente kassen, og om man er heldig, så kan man skimte noen som driver og sorterer post bak postskranken, og så kan man få 'hjelp' av dem dersom man trenger det. Man har altså ikke noe valg.</p><p>Jeg leser at noen butikker slutter med selvbetjeningskasser fordi det er så mye stjeling, og jeg tenker føkk ju, det er faen meg til pass. Ikke nok med at dere skor dere noe helt ellevilt på prisstigningene, men dere gjør betjeningen i butikkene om til Securitasvakter og tvinger folk (også dem som er <b>mindre </b>teknologisk oppegående og <b>mer </b>svaksynte enn meg) til å forholde seg til et system som de på ingen måte har bedt om. Og så blir de behandla som om de skulle være tilbakestående eller kriminelle om de gjør en feil.</p><p>Selvbetjeningskasser funker bare som et supplement til tradisjonelle kasser i butikkene og ingenting annet.</p><p>Og noen ganger er det faen meg like greit å innrømme at dere tok feil.</p><p>Det er lett å la seg irritere av ny teknologi.</p><p>På mange måter gjør det livet mer tungvint, og noen ganger er det fullstendig mislykka.</p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-55232213324070585002023-10-30T19:43:00.002+01:002023-10-30T19:43:27.775+01:00Victoria taps<p> Det er søndag ettermiddag på puben <i>Victoria taps </i>i Westminster, London.</p><p>Jeg har etterlatt Rållså og Rållsingene foran et teater ved Victoria Station. De skal på musikal, og jeg skal se Liverpool på pub. Det er gode skjermer og sånne skjønne bardamer som sier darling og perfect og thank you sir, og de har alle tenkelige og utenkelige typer øl på kran, og jeg tenker at HER, her vil jeg se Liverpool.</p><p>Jeg har ikke gjort så mange forundersøkelser, regner med at det er sånn i England som i Norge, at alle Liverpool sine kamper blir vist på fjernsyn. Verdens beste lag, klart det, men på skjermen er det noe Evertongreier, og når jeg spør så svarer de <i>let me check that for you darling, no, sorry - it's not on. </i></p><p>Det er jo en feit strek i regninga, jeg sitter her med min pint of Guiness, og så sjekker jeg mobilen, og jammen om ikke Viaplay funker i UK også, så der sitter jeg med Sony-proppene mine og ser Engelsk fotball med norske kommentatorer på mobiltelefonen min i London.</p><p>Jeg har brillene med, så det funker fint det. Jeg brøler når de scorer også. Og det gjør de tre ganger.</p><p>Etter en stund hører jeg siddisdialekt. Det er et par i tredveårene som snakker mye og høyt, og dama snakker om hvor deilig det er å være i en stor by, hvor du kan være helt anonym, i motsetning til foreksempel på Beverly. Hun mener denne plassen, Victoria taps er Londons Beverly. Men hun tar feil. Selvfølgelig tar hun feil.</p><p>Om det meste.</p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-76600465704240409202023-10-14T14:11:00.003+02:002023-10-15T14:33:49.306+02:00Tale for 3 fine folk<p> </p><p><br /></p><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Eg skal ikkje seia så mykje.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Eg vil takka for at me blei inviterte til årets begivenhet 3X 50, tre brødre som ikkje er brødre.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Eg har kjent alle: Jon Eirik, Alf og Rino sidan nittitalet.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Eg blei først kjent med Jon Eirik. Det må ha vore i 1994, i kjellaren til Tommy i Alsvik, der eg akkurat hadde blitt vokalist i The Morendoes.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Eg ska vera ærlig - akkurat på denne tida så dømte eg folk ein del etter utseende (det var før eg blei den flotte og åpne og inkluderande og fordomsfrie fyren eg er i dag.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Førsteinntrykket eg fekk av Jon Eirik var litt skuffande, eg syns an såg jysla streit ut.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Og sjelden har vel nokon tatt så feil. Eg fant nokså fort ut at han likte både fest OG basar, og bingo, for dei som huske den legendariske festen i Sandeidgadå monge år seinare.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Og eg likte og det, og det va kjekt, for å sei det mildt, det va ofta over fartsgrensa, og mykje av det som skjedde in the nineties og på førstee del av totusentalet, mykje av det kviler godt der det er, og egnar seg dårlig framme i lyset. 25- 30 år seinare.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Eg vil likevel trekka fram ein episode: Jon Eirik har - så lenge eg har kjent han alltid vore ein karaokeentusiast, og sidan eg likte - og like ekstremt godt å henga med Jon Eirik, så var eg med på det meste - det kan vel ha vore rundt årtusenskiftet, og me hadde reist te byen, og det var berre to plasser dei haldt på med slikt, den eine var Korvetten, og den andre plassen heitte Nilsen & Wold. det var ein søndag, trur eg - me var godt i gassen, hadde sprit på indrelommen og innforbi vesten, og det var ikkje så mange folk, klientellet var ein blanding av yngre jenter - som hadde øvd og var pretensiøse, og ville verte oppdaga - og sånne som bare ville sjunga, og dreit i korleis det hørtes ut, og mange av dei hadde og hatt ei øl eller to, sånn som oss.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Jon Eirik hang over menyen og signa oss opp for den eine songen etter den andre, og verten begynte å bli litt irritert for at me ikkje slapp andre til, og på ett eller anna vis gjorde me oss til sensorar for andre som sang, det var fliser på golvet - store keramikkfliser i rutemønster, og viss ein trødde litt hardt på eit bestemt punkt, så kunne ein slå ut heile karaokemaskinen. Blei det kjedelig eller for dårlig det som kom ut av høgtalarane var kodeordet BONDE TE G7! Og så hoppa eg på punktet, og det blei heilt stilt, bortsett fra frå oss, som lo og kosa oss, og etter at bonden hadde hoppa på G7 tre gonger fekk me beskjed om å gå. Vakten på Nilsen blei dessutan Moona av Jon Eirik ein gong me blei nekta adgang.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Eg sa at eg var nokså fordomsfull på nittiatalet (i motsetning til nå), eg hugser og godt førstete gong eg traff Rino. Han likte eg med ein gong, for han hadde longt hår og skjegg, og rutete skjorter, og røykte original og tiedemanns gul. Og det var i Kongsteinsgata, et steinkast frå Martinique, der eg budde samen med Tveiden, og ho stakkars dama som leigde ut den plassen - ho som kom frå Eritrea - og som levde med fest i kjellaren 3-4 dagar i veka i ti år. Det var Helen som var på visning for meg og Kjetil, hugsar eg, og ho som leigde ut trudde nok at det va denne koseliga jenta som skulle bu der og, og ikkje to nokså utagerande mannfolk med stort stereoanlegg og stor og brokete vennekrets.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Det var Helen som kom dragande med Rino og - hu hadde funne han i Volda - han passa godt inn med oss frå Ryfylke.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Han var (og er) både lun og likte å drikka øl, sjølv om det var nokon justeringar til å byrja med: Som då han fletta inn i ein diskusjon at han faktisk var tremenningen til Ronny Johnsen - (Ronny Johnsen va midtstoppar med suksess i Manchester United og på landslaget).</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Han fekk lite kred for det blant dei som satt samla rundt fjernsynet, for ganske snart kunne Roar opplysa at HAN var søskenbarnet til BRILLO.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Ein aen gong sa Rino at Jim Morrison va oppskrytte.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Alf blei eg og kjent med igjennom Jon Eirik, og fysste gongen HAN va innom i Kongsteinsgadå, bladde han igjennom CD- platene mine, som besto for ein store del av grunge og blues og någe syttitalsrock, Creedence, The Eagles alt av The Doors og Pink Floyd, og så hadde eg ei plada med ein bluesrockar som hette Delbert Mc Clinton, og Alf stoppa ved den og ropte ut sin avsky: NEVER BIN ROCKED ENOUGH! HÆÆÆÆRREEGUUD!</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Me trengte år på å få eit normalt forhold etter dette. Hadde eg funne den plata på vinyl, så hadde eg kjøpt henne til deg, Alf! for den er faktisk ikkje så verst!</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Eg er ikkje heilt ferdig med Jon Eirik - han ga meg ein gang sparken som vokalist i Morendoes, og det veit eg ikkje om eg nokon gong kjem over, sjølv om eg vart spurt om å væra med igjen ei stund etterpå.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Og sa ja.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Jon Eirik e løyen og musikalske og kreative, han har et sinnsjukt turtal, som eg ofte misunner han. Kvar gong han har vore klar med ein plateutgiving, så har det sammenfalt med at Vibeke har fått baby, så eg er nokså spent nå, som ei ny plate er i trykken, på om det e noko dykk ikkje har fortalt oss.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Te slutt vil eg sei at dykk alle tre er gode folk, som sjonglerer jobbar og hus og bikkjer og bilar og fotballtreningar og håndballtreningar og verv i korpset og kåner og kompisar, og familiar og lite visste vel nokon av oss om at det er dette som er sjølve livet.</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Men herregud så kjekt med fest, fine fine folk!</div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-feature-settings: inherit; font-kerning: inherit; font-optical-sizing: inherit; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-alternates: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; font-variant-position: inherit; font-variation-settings: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Skål for Alf, for Rino, og for Jon Eirik!</div>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-39684384886389930242023-09-29T19:48:00.001+02:002023-09-29T19:48:19.767+02:00U 18<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhJioE1-wmnwQBXUkxj0zmEHa_CCM0q-Lg0qnBbFhQOwOD7gAwdYsuYCG70gNHFs-A0mbaublNL1FolPPAFuoa3CGetWFgWQXaxvlnX6tbraWjlul9BcL_hxr_Esh5iI2I4gTHCFuNQtaR-5m1Hi4SIHwmMrKOE_aXLQjsOkdG3zOttJTaBOtKB" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="1920" data-original-width="1920" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhJioE1-wmnwQBXUkxj0zmEHa_CCM0q-Lg0qnBbFhQOwOD7gAwdYsuYCG70gNHFs-A0mbaublNL1FolPPAFuoa3CGetWFgWQXaxvlnX6tbraWjlul9BcL_hxr_Esh5iI2I4gTHCFuNQtaR-5m1Hi4SIHwmMrKOE_aXLQjsOkdG3zOttJTaBOtKB" width="240" /></a></div><br /><p></p><p>Endre sit band - Wragh - har øvd tett heile sommaren - 2-3 gonger i veka, og hatt fleire konsertar, og torsdag spelte dei support for <i>Sløtface </i>på ein gratis under 18-konsert på ungdomsklubben Metropolis.</p><p>Det var første gongen eg var på Metropolis etter at dei flytta frå Nytorget i vår. Eg er ikkje i målgruppa heller, for å sei det sånn.</p><p>Dei har flytta til St. Olav. Salen er større, det er høgare under taket, og inngongen er frå ei gågate. Eg heiar ubetinga på Metropolis, måten dei legg til rette for ungdommar som vil halda på med kultur. For Endre og gjengen har det betydd utruleg mykje.</p><p>Og for kvar gong eg ser Wragh!, er dei litt betre enn gongen før. Denne gongen hadde dei på førehand diskutert at dei skulle ha opp energinivået.</p><p>Endre sa til meg at dei skulle spela ti minutt, og då sa eg HÆ? Ti minutt e jo bare to sangar.</p><p>Nei, det e fira sangar, sa Endre. Galnaste eg hadde høyrt.</p><p>Det var vel ein plass mellom femti og hundre ungdommar der, <i>Wragh</i> byrja på sitt sett i det dørene vart opna, og det har eg ikkje vore med på før, folk stimla fram mot scenen, monge frå klassen, nokre emokids, søsken, foreldre, et par dongrivestar med Iron Maiden på ryggen.</p><p><i>E EG GAL? ELLER NORMAL?</i>, kaukar Endre, mens han småspring fram og tilbake over scenen, det er velvilje i massevis fra salen, det er litt feedback - eg gissar på at det er pluggen til bassen - men dette er jo pønk - Jesper dundrar laus på trommene og Viktor spelar hardt og konsentrert på bassen.</p><p><i>Google Hypokonder </i>er neste låt, og så den nye, og Endre slenger frå seg skinnjakken, og så er det slutt.</p><p>Dersom ein reknar med introsongen, kan ein seie at det var tre songar, så både Endre og eg hadde litt rett. Eg har spela i band der me klarte 3 songar på ein halvtime, men meg om det.</p><p>Eg tykte ti minutt var litt for lite.</p><p><i>Deponi </i>frå Bekkefaret var neste band ut, og Rållså og eg hadde trekt oss litt attende i lokalet, og dei spela meir metal - vokalisten instruerte lydmannen i å justera monitorane - dei klarte seg godt dei òg.</p><p>Hadde vener og kjende i salen som heia og sikkert 150 i puls.</p><p>Me som var foreldre, eller i alle høve eg, då - kjende oss litt som eksamensvakter - sto å kika på ungdommane der framme, som var publikum på rockekonsert. Alle var redde får å verta ståande aleine, nokon gjorde mykje utav seg, andre mindre, og alt dette vart forsterka då <i>Sløtface </i>gjek på ein snau halvtime seinare.</p><p>Haley, eller kva ho heiter som syng i <i>Sløtface </i>er fullblods frontfigur, naturleg når ho snakkar, tøff og inderleg når ho syng, eg dreg kjensel på henne som spelar bass - ho spelar og bass i <i>Slomosa</i>, eit steintøft stonarrock-band, og heile bandet her er enormt friskt og stødig, sjølv om lyden er litt låg og boksete.</p><p>Dei får gang på ungdommane, og me gamle trekk bakover, i frykt for å havna i moshpiten som vert dregen i gang framfor scenen. Det kunne like godt vore ei glassplate mellom oss og dei der framme. Denne konserten er ikkje for oss. På eit punkt kjem bandet ned i salen for å laga liv, og det ser ut som om det fungerer, </p><p>Under 18- publikum er nok fullt på nivå med dei fleste vaksne publikum. Det er minimalt med jabb, og mobilane kjem berre fram når Haley ber om det, det er stødigare applaus, for her står det ingen med ølglas i den eine handa.</p><p>Når me skal gå, ligg det fire eller fem fjortisjenter i formasjon ute i gågata.</p><p>Temmeleg crazy.</p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-75971518240454288662023-09-23T11:03:00.002+02:002023-09-23T11:03:24.919+02:00Fantastic = Okay <p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgEfI3eSiqgFgrFqWBhTrdayEjRp70Uzay0tkXN5yqgDOmVHUWwy5c9ZKw_L-I1ff3qDx9U2ltNZQIBYXuc6b9jxfak-48vJSUrfPwZ_T0D4dPcVRZWksWfhoXeYWIaugHmvnKXJgBzzf6BBjhUeJD7fPL2lXS3K_vweF_Hk3v4lo8KFnnBB-sP" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="1363" data-original-width="2048" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgEfI3eSiqgFgrFqWBhTrdayEjRp70Uzay0tkXN5yqgDOmVHUWwy5c9ZKw_L-I1ff3qDx9U2ltNZQIBYXuc6b9jxfak-48vJSUrfPwZ_T0D4dPcVRZWksWfhoXeYWIaugHmvnKXJgBzzf6BBjhUeJD7fPL2lXS3K_vweF_Hk3v4lo8KFnnBB-sP" width="320" /></a></div><br /><p></p><p>Det er snart to veker sidan Dublin, og hoi som tida går.</p><p>Sist innlegg var gamaltestamentlig i form (og farge). Orsak.</p><p>Me har kome til det som ofte er høgdepunktet når ein reiser til utlandet og spelar konsert, men det hender at det er omvendt.</p><p>The Soundhouse ligg ei gate opp frå elva, veldig sentralt i Dublin. Då me kom dit, med pikkpakket vårt, for å ha lydprøve, verka heile staden dau, og ikkje skjøna me kor me skulle gå inn, men til slutt fekk me fatt på arrangørane, The Nosferatu hadde rangen på lydprøve, og dei var etter skjema, noko som betydde at me var etter skjema me og, og då me kom opp i lokalet, hadde dei ikkje byrja på stortromma enno, og me tenkte vårt.</p><p>Etablissementet haldt god Britisk standard, med tepper i trappene, gongar bak toalettet, og golv som var så impregnert i øl at sandalane hang litt igjen, og laga ein slurpeaktig lyd når eg forflytta meg frå A til B. Alt var med andre ord slik det skulle vera.</p><p>Klubben er ikkje særskilt stor, eit smalt, men ganske longt lokale, med ein halvhøg scene, utan dei mest spektakulære lyd eller lysriggane. Det gjorde ingenting. Me røykte og drakk. Og venta. Eg poppa strepsils mot ei seig forkjøling. Me venta litt til, og så endå litt til, og det var ingen der blant musikarar eller crew som somla med vilje, men ein må jo liksom vera komfortabel med korleis det høyres ut, slik er det berre.</p><p>Det er fordeler og ulemper med å ikkje ha trommeslagar. Då treng ein ikkje ha lydprøve på trommene heller, til dømes. Og då det vart vår tur, gjekk det ganske fort, me hadde ikkje ein gong tid til å gjera soundcheck-songen vår (som er The final countdown av Europe).</p><p>Eg trur me brukte et kvarter. Eg var sterk og klar i monitoren, og hadde grei lytting på det andre òg, me spela ein halv song, og overlot scenen til neste band.</p><p>Arni og eg gjekk for å byta hotell. Han føre og eg etter (stadsans er ikkje min største styrke). Me kom inn i ei gate som låg i ein liten bakke, og inne i resepsjonen lukta det sterkt av fisk.</p><p><i>- Do you have a gig tonight?</i></p><p><i>- Yes.</i></p><p><i>- What is the venue called?</i></p><p><i>- The Soundhouse.</i></p><p><i>- Never heard of it. But the clubs change names all the time. Good luck with the gig then.</i></p><p>Me takkar og får kvar vårt nøkkelkort, og finn rommet - som er eit tremanns - og veldig romslig, og det tykte me var herleg.</p><p>Me skulle ete først, på puben i første etasje, det hadde byrja siga på med folk. På puben spelte dei sin musikk, med basis i poprock frå nitti og totusentalet, og frå andre etasje dundra livemusikken frå første bandet, og til saman vart det ein graut, og det var framleis godt og varmt, og eg har aldri matlyst før eg skal på scenen, pritlar berre i nachosen, men drikk av pinten min.</p><p>Backstagen er eit stort rom i den øverste etasjen, delt av alle fire banda, vi kjenner Simon - trommeslagaren til Nosferatu litt frå før - og vokalisten deira er i storslag, der eg står og vrikkar meg inn i dressen, eg er usikker på om han disFsar meg.</p><p><i>Excuse me, are you a bassplayer?</i></p><p><i>No, I'm a singer.</i></p><p><i>Oh - you're a singer - I've got this great offer for you - you are just the type we are looking for, </i>seier han - halvvegs vendt mot bandkameratane sine.</p><p>Eg trur det heng saman med ein rant han har mot musikkbransjen, men heilt sikker er eg ikkje. Eg er ikkje så glad i felles garderobar. </p><p>Ikkje rett før og rett etter at me har spelt. Men som Donald Trump sa ein gong <i>it is what it is.</i></p><p>Det er varmt i salen, og endå varmare på scenen, me er så drilla no, at me ikkje treng settlister.</p><p>Eg gløymer å kauka at me er Long Night frå Tau, me er tette og samspelte. Lyden er litt rar frå der eg står, men eg har opplevd verre.</p><p>Responsen frå dei frammøtte er overveldande, dei hoier og klappar, og løfter oss vidare i settet. Etter <i>The Night's Ablaze, </i>som er andre song, ryk dressjakken, sveitten renn nedover andletet, og på bileta ser eg at hårsveisen min liknar litt på den Sam har på veg mot Dommedagsberget i Lord of the Rings, sveitt, klamt, fyldig ved øyrene og flatt på toppen.</p><p>Korleis Tommy har det under hatten er det berre Tommy som veit, han ser rimeleg nøgd ut, fram til <i>Tick Tock</i>, der eg snublar i teksten, og syng der eg ikkje skal synga, og eg får <b>det blikket </b>under bremmen, og han kaukar <i>det e feil! </i>inn i øyra mitt, og eg skjønar at han har rett, men publikum kosar seg og syng med, heilt til <i>Sorrow Returns </i>fadar ut, og me er ferdige, og det er fistbumps og skrøyt på ulike språk og fru Olsson er ekstremt begeistra og seier til meg at det var FANTSTIC og eg kontrar med eit thank you og I think it was allright, som er i den øvre halvdelen av breseskalaen min.</p><p>Eg er utlada og vil eigentleg ikkje ha noko med så mange andre å gjera.</p><p>Med unntak av the boys and girls from back home.</p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-26028679018700998132023-09-20T15:46:00.001+02:002023-09-20T15:46:41.761+02:00Screwdriving<p><br /></p><p>Og dei vakna klokka 0400 om morgonen av ein voldsom varme, og Arni fiksa Airconditionanlegget, og dei la seg til å sova igjen, og det var godt.</p><p>Og dei vakna såpass tidleg igjen at dei kunne rekka frokosten, og Arni spurte Øystein om dei skulle ta ein dram før eller etter, og Øystein sa før <b>og </b>etter, og dei lo, og slik vart det, og det var godt.</p><p>Dei gjekk ned i frokostsalen, der det var båe egg, champignon, tomatbøner og bacon, og dei åt og drakk i vrimmelen av røyster frå fjerne land som Italia, Spania og Nordland, og dei drakk kaffi og røykte utanfor, der det såg ut til å vera ein slags fristad på ei lita løkkje av grus, der festen var i gong alt, og det var rett ved eit gudshus som kanskje var ein moskè.</p><p>Og dei tykte at det var meinsleg at dei måtte byta hotell, og etter kvart fekk dei tak i Tommy og Yevheenia, som hadde gjort turistting og vore på museum og sett <i>Book of Kells, </i>som er ei særs gamal bok.</p><p>Dei dreiv nedover byen, mot elva, og med eitt kom det ein parade som feira eller markerte noko dei kalla for Recovery day.</p><p>Dei gjekk i varmen, over brua, og igjennom turststroket og fann ein stad der dei selde brennevin og svart, Irsk øl, og det var eit orkester der, ein duo, med ei dame som spelte fele, og ein mann som song og spelte gitar, og etter den første songen spurde han publikum: <i>Good morning! Are You hung over?</i></p><p>Og dei fann seg eit bord i skyggen, og dei tykte dei hadde det godt.</p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-14013930615780672032023-09-19T06:31:00.000+02:002023-09-19T06:31:25.347+02:00Dubliners <p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiVzHmh8fy1IcjapJkDr179p2KXvwYS0JO-e9WTaoRq67kUuivV6VMCTpFkhl2Cw0hrNrp8cbD8hlmeorRgoHkS6IRjeAKe1Zo7xTh78-Gmy4yflEazl625OBQPiIXxC7q8loW7Hs3cq5FavEB4zvO5frD3uVsVW-JJ5qdET2A5C16Y3q9vBjTY" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="1500" data-original-width="2000" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiVzHmh8fy1IcjapJkDr179p2KXvwYS0JO-e9WTaoRq67kUuivV6VMCTpFkhl2Cw0hrNrp8cbD8hlmeorRgoHkS6IRjeAKe1Zo7xTh78-Gmy4yflEazl625OBQPiIXxC7q8loW7Hs3cq5FavEB4zvO5frD3uVsVW-JJ5qdET2A5C16Y3q9vBjTY" width="320" /></a></div><br /><br /><p></p><p> Det har blitt som ein tradisjon å skriva turnèdagbok her.</p><p>Heilt sidan Søramerikaturen med Tristania i totusen og.. seks? Åtte? Noko der omkring.</p><p>For ei drøy veke sidan var vi ute og lufta oss med Long Night. </p><p>Flyet frå Sola til Gardermoen gjekk så tidleg på fredagen, at flybussen ikkje hadde byrja å gå enno, og Arni og eg hadde tenkt å dela ein drosje, men så vart Rållså redninga.</p><p><i>Ja vel då, for faen i helvete.</i></p><p>Kvart over fem var ikkje så uvanleg for ti-tolv år sidan. Men no er det jo pissetidleg.</p><p>Me køyrde ut til Forus, henta Mr. lead guitar, og køyrde ut til flyplassen, der me møtte Mr. og Mrs. Lead composer.</p><p>Og det vanlege styret med pakking og ompakking og kven tek CDane, og kablane, og har nokon plass til Helixen, boardingkort og remser til å henga på handtaka til bagasjen som skulle sendast.</p><p>Eg hugser lite frå flyturen, utanom at eg sette meg feil to gonger før purseren (som var svensk) fekk geleida meg til setet mitt. Eg var raud i kinna, var kledd i shorts og sandaler, og kjende på at det nokså strigla klientellet av medreisande stakk hovuda saman og kviskra og smålo over kva IDIOT dette var. Frynsefranz der.</p><p>Eg vart sitjande mellom ein tjukkas og ei nett dame i tredveåra, dytta bluetoothproppane inn i øyrene og kobla ut.</p><p>Gardermoen er den verste flyplassen eg veit om, og særleg i transitt, men me kom oss ut, og fekk røykt, og gjekk igjennom dagens andre tryggleikskonroll, før me kunne tre inn i parfymevestibylen på internasjonal sone.</p><p>Me hadde 3 timar, og fann den plassen i andre etasje, der det ikkje var så mykje folk, og dei selde alkohol og mat til skamlause prisar, slik tradisjonen er.</p><p>Me flaug til Dublin, og det tok nesten to timar, og eg tok fram <a href="https://www.goodreads.com/book/show/11297.Norwegian_Wood" target="_blank">Norwegian Wood</a> - som eg hadde kjøpt i paperback- versjon sidan eg ikkje kunne finne den boka eg eigentleg las i.</p><p>Finfin bok. Bra til Gin Tonic og potetgull og øl. Bra til kaffi og muffins og Neko Case. Bra til tidlege morgonar på anonyme hotellrom i Europeiske storbyar. Og så bortetter. Beste boka eg har lese i år.</p><p>Mel landa i Dublin klokka 12, der var varmt i tunnelane inn mot gaten. Mest som i syden. Drosjen køyrde oss til hotellet i Dublin sentrum, eit heilt OK hotell med litt små rom og smale, teppelagde korridorar. Arni og eg fann kvar vår seng, og eg hengde dressen i skapet, og me hadde ein liten dram før me drog ut i den Irske seinsommardagen.</p><p>Sjølv har eg dårleg stadsans, så eg let Arni og Tommy å finna vegen, med kvar sin telefon med kvar sine alternative Google Maps- ruter.</p><p>Me huka opp med June og gjengen som hadde teke turen frå gamlelandet for å heia på oss, og inntok forfriskningar i mange ulike variantar, og fekk ta del i ein fotosession med og utan selfiestong.</p><p>Det var godt der inne i hotellbaren, med aircondition og høge drinkar og Guinness med tjukt skum på toppen. </p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-31646567401409926752023-08-16T13:23:00.001+02:002023-08-16T13:23:37.462+02:00Felt O og den burtkomne sonen<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhYEafokjn1qugkeFYoCpdGlyUx6onmm1AqdR7RRHQb14jTio4OtXyjAWdzkpoWcnc-a0Omp9zj9cRd7IeNE4duRhyCrbp3jppB7sm9MBzRL1SC48SImga5NXTl5em00CNOYszHxCI_RxtfOjq1mKMMDRF1FSwotORzAdna73QulpdSgbrY_yoY" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="2736" data-original-width="2736" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhYEafokjn1qugkeFYoCpdGlyUx6onmm1AqdR7RRHQb14jTio4OtXyjAWdzkpoWcnc-a0Omp9zj9cRd7IeNE4duRhyCrbp3jppB7sm9MBzRL1SC48SImga5NXTl5em00CNOYszHxCI_RxtfOjq1mKMMDRF1FSwotORzAdna73QulpdSgbrY_yoY" width="240" /></a></div><br /><p></p><p>De som har fulgt meg opp igjennom årene kjenner kanskje til mitt ambivalente forhold til fotballaget Viking. Det er ei blandet greie, det er gammelt agg i forhold til arroganse som har blitt utvist mot 'mindre' klubber i regionen, den underlige jappe/blåruss/VIP - kulturen som blei dyrka så heftig i en periode, merkelig behandling av unge spillere som gjorde feil, salg av stadionnavnet og den grunnleggende negative stemningen som har vært på kampene når det har butta i mot ute på kunstgresset, som i perioder må ha fungert som en slipestein om halsen på de elleve på banen.</p><p>Det har jo likevel vært Viking som er laget, selv om jeg på ingen måte har vært blant de trofaste som har stått der i medgang og motgang, Og særlig ikke i motgang, da. Og motgang har det jo ikke manglet på, sånn sportslig sett.</p><p>Javel, det er en skam der. <i>If you can't support us when we lose, don't bother to support us when we win, </i>som det heter i et Liverpool- fan meme.</p><p>Det er selvsagt mye artigere å holde med et lag som gutser, spiller godt og vinner kamper.</p><p>Dette er på mange måter et oppgjør med meg selv. </p><p>I år har Viking spilt bra, de har snudd kamper, kjørt brystkassa fram og scora noen vidunderlige mål. Jeg har sett det på TV. Jeg greip meg selv i å juble til mobiltelefonen - i familievogna på toget mellom Marnadal og Stavanger - da Viking scora i bortekampen mot Brann. Jeg brølte på en sånn måte som ellers er forbeholdt Liverpool. Det var neppe høyt nok til at jeg overdøva alle småungene som herja rundt, men likevel. Ett og annet skeivt blikk fra foreldrene kunne jeg nok kjenne mot huden.</p><p>I scenene etter kampen sto tusen Vikingsupportere og hoppet opp og ned og holdt rundt hverandre mens de hylla spillerne. Det var til å få gåsehud av.</p><p>Hjemmekampen mot serieleder Bodø-Glimt var utsolgt, trodde jeg, og jeg hadde uansett dobbel fjortis-familiebursdag, så jeg hadde ikke tenkt å gå på stadion.</p><p>Men.</p><p>Så tikka det inn en melding fra min venn Erlando, og jeg troddde fortsatt ikke at jeg skulle på kamp, bare ta to øl nede i byen, for det var jobb på mandagen.</p><p><br /></p><p>På vei mot byen:</p><p>E: Ska jo på kamp øyestraks! Blir du med?</p><p>Ø: Eg har ikkje billett</p><p>E: Vi blir plukka opp 1830..:)</p><p>Ø: Ja, då slide eg uansett. Kosa deg! Knib!</p><p>E: Kor e du? Der e billetter ledig på mitt felt. Ståplass. Ska æ kjøpe en?</p><p><br /></p><p>Før jeg vet ordet av det er jeg på vei mot stadion i Erlando's Audi. En kjapp øl på Thairestauranten (<i>sjinaen</i>, som de sier på Jørpeland), og så er det å finne ut hvor i fasiken inngangen er, vi slipper inn, og kampen er i gang alt, og et minutt etterpå scorer Viking, og publikum går fra konseptene. Ikke så mye der vi står (de har en 'stille i protest mot VAR - aksjon det første kvarteret, finner vi ut, men det vet jo ikke vi, så vi lar oss ikke stoppe).</p><p>Viking scorer igjen noen minutter senere vi legger ikke bånd på oss nå heller.</p><p>Etter at kvarteret er gått starter det et voldsomt lurveleven i svingen. En litt slakk gulvtam og taktfaste rop og synging i kor.</p><p>Vi står i trappene i første omgang, og Bodø-glimt kjører på og scorer to mål. Normalt (på et hvert stadion jeg har vært på, ville dette lagt en demper på den generelle stemninga, men her vi står, ved stormens øye, fortsetter sangen uforminsket, den halvsure gulvtammen dunker taktfast, hordene gynger (jubler og synger). Det slår gnister av det, det er suggerende, har en fandenivoldsk drive, det er nesten transeaktig, og jeg er ikke i tvil om at spillerne på banen blir fyrt opp av den energien, og resten av stadion også. Det er en kraft der. Det er et blått The Kop. Den blå gule veggen.</p><p>Hva i all verden er det som har skjedd med Stadion?</p><p>Vi går en superknotete vei, som er den eneste veien til stadionpuben, og der er jammen min gode venn Jon Evil også. </p><p>I andre omgang leder Erlando meg opp mellom de blåkledde, i hjertet av supporterfestningen. Foran oss står en fyr i på en liten scene, med mikrofon og PA-anlegg, han har ryggen mot banen. Han er forsanger, finner vi ut, pisker tribunen til sang, og her MÅ man synge. Synge eller komme seg til helvete vekk. Det siste er ikke et alternativ. Tekstene på supportersangene vil aldri vinne noen pris, men effektive er de, i tusen struper, totusen struper. Og tammen.</p><p>Og vi synger jo med, og så kommer de til den sangen, der alle snur seg og holder rundt hverandre. Det gjør ikke vi - i første omgang - så er det en som roper til oss <i style="font-weight: bold;">dåkke må SNU dåkke! </i>Og slik går det til, at jeg og Erlando blir tatt inn i folden, står og holde rundt skuldrene på svette menn som vi ikke kjenner. Det er beinhardt det der med hoppinga. Vi er en del av noe som er større enn oss selv, de blå flaggene gjør sikten mot det som foregår på banen mangelfull, og forsangeren sørger for at trøkket fortsetter, og så scorer Viking der nede, og publikum går IGJEN av skaftet, og det ser veldig bra ut. Men helt på tampen scorer Glimt igjen, før målet blir annulert etter en VAR- sjekk.</p><p>Det er en perfekt fotballkamp, dramaturgien, rammene, felt O, tusen takk for opplevelsen.</p><p>Her har Viking og supporterne gjort noe enormt bra.</p><p>(Svett mann 53)</p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-9452820387833170782023-08-04T14:11:00.005+02:002023-08-04T14:17:39.759+02:00Aktuell Rapport<p> <i>Ingen er så kjent på Stokka</i></p><p><i>Sånn som Endrasen og Pappa</i></p><p><i>Kan du tro det?</i></p><p><i>Kan du se det?</i></p><p><i>De vet øvre</i></p><p><i>De vet nedre</i></p><p><br /></p><p><i>Det må me vel sei e 9,5 av 10, Pappa!</i></p><p>Det er Endre som seier det, som oftast på mitt lag, enn så lenge, den finingen.</p><p>Me sit i lånt bil, lånt av Storhaugdegosen.</p><p>Me svinger av mot Nedre Stokka for tredje gong. Me var her på torsdag for å sjå på hagemøbler, for fem minutt sidan for å hente dei same hagemøblene, og no - for å hente putene som me gløymde då me var her for fem minutt sidan.</p><p>Ellers kan ein med stor sikkerheit seie at dette er det einaste eg har skrive på rim på aldri den tid, heile sommaren i alle høve. Syng han gjerne til melodien av 'Ingen er så trygg i fare'.</p><p>Teksten er femti prosent rålls, femti prosent sjølvironi, og femti prosent feil. Me veit ingenting om <b>Øvre</b> Stokka.</p><p>Me har vore to veker på Randøy, med 10 dagar regn, lågterskel ferie. Bøker og filmar og xbox og gamle bilete. Gildt besøk frå the Steinstøs. Ein oppvasmaskin som ikkje virka. </p><p>Siste veka har me vore heime på Tjensvoll og freista å ta igjen det forsømde hagearbeidet. Plenar og hekkar, maling av terassar ettter bod frå buretttslaget. Og på søndag er det fjortisfødselsdag, type dobbel, så det er nok å ta tak i for den som vil eller må.</p><p>Ja, og så var eg i Dagobert sin fødselsdag førre helg, og det var god stemning, som ein seier, med mogleg trekk for at eg mysta kontroll over musikken etter ein tre kvarters tid, og Nick Cave, Tom Waits PJ Harvey og Neko Case vart brutalt bytta ut med Luxus Leverpostei og ymse baktung dansebandkøntri med lokalt snitt. Utan at det såg ut til å plaga nokon andre enn meg. Kanskje tvert om, tilogmed,</p><p><i>Liger du ikke kånntri?</i></p><p><i>Jo, eg <b>elske </b>køntri, men ikkje sånt ræl som dette her.</i></p><p>Nåja. Eg hadde det kjekt, og det trur eg alle andre òg hadde.</p><p>Vart òg gjort merksam på at eg hadde bestilt togsete i familievogna heim på returen. Det vil eg på ingen måte anbefala, for der var det nokså hektisk stemning og grining og kjefting og sugling og tomme tutteflasker og store fedre i helsetrøye som breidde seg i stolane, og hadde eg ikkje hatt med meg noise cancelling - hovudtelefonane mine, så veit eg ikkje kva eg hadde gjort.</p><p>Ein varm takk til Arnstein. Igjen.</p><p>Gin rett frå flaska virka feil, så eg let det vera. Eg såg Brann- Viking på telefonen. Og brølte ved begge scoringane.</p><p>Eg har sett nokre Vikingkampar i det siste. Dei ser ut som eit skikkeleg godt lag. Det har vekka den slumrande medgongssupportaren i meg.</p><p>Og neste veke byrjar den forrektige fotballen.</p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-10715550675957068962023-07-24T15:34:00.001+02:002023-07-24T18:16:58.877+02:00Me som bygde landet<p> </p><p>Ein klok mann eg kjenner sa ein gong: <i>Ungar er fremskrittspartistar når dei vert fødde, og det er vår jobb som foreldre å oppdra dei til å verta gode sosialdemokratar.</i></p><p>Det er godt sagt. Det var Arnstein som sa det. Mange sosialdemokratar vert forøvrig fremskrittspartistar når dei vert gamle igjen, tenkjer eg. Berre ein obsevasjon,</p><p>Mi erfaring er at vi vert testa på korleis det står til med moralen vår kvar dag, om vi gir plass til andre på bussen, eller juksar på skatten, snik i køen, karrar til oss litt meir enn det som eigentleg høyrer oss til. Brukar olbogar for å koma oss fram på bekostning av andre.</p><p>I ein episode av <i>Norsken, Svensken og Dansken </i>i vår refererte programleiar Hilde Sandvik til ei undersøkjing der foreldre i ulike land vart spurt om ulike sider ved barneoppdraging.</p><p>Det eine spørsmålet var omtrent slik som dette: <i>Kor viktig er det for deg å oppdra dine born til å ta hensyn til andre? </i>Berre 22 prosent av dei norske foreldra som var med svarte at det var viktig for dei.</p><p>Det har sett seg fast djupt nede i brystet mitt.</p><p>Eg opplever ikkje den oppveksande generasjonen slik, altså. Men eg ser jo tendensar ellers, blant dei vaksne. Eigen suksess, stor rikdom, dyre klede, mykje bling, klokker og sko. Det er det det vert drøymt om.</p><p>Christiano Ronaldo, Lionel Messi, Benzema og monge andre er ambassadørar for <b>meg sjølv først- røyrsla</b>, Alfie (tidlegare Alf Inge) og Kvalpie Haaland, Bjørn Dæhlie, Spetalen, Fredriksen , han der sjakkføkken plusspluss. Og soga om kor smålege og kommunistiske me er her i landet, som driv forfølging av dei som har 'skapt så mykje for Noreg'. Det har vorte så ille at dei er nøydde til å flykta, for i kommunistiske Noreg har det vorte uuthaldeleg å vera rik. Misunninga er sterkare enn kjønnsdrifta, vert det sagt. I kommentarfelta og i leiarene til Gunnar Stavrum.</p><p>Nei, vi skal ikke betale skatt, vi.</p><p>For Alfie (tidlegare Alf Inge) sin del så har han vel vaska hevdalukta ut av håret for monge år sidan, men ikkje lenger sidan enn at han kan te seg som den nest største idioten på Santiago de Bernabeu, 'Investor' Spetalen tar gull, der ein filmsnutt avslører at dei skrik ukvemsord og hiv peanøter på heimefansen medan dei jublar over Manchester City si scoring, frå VIP-boksen oppunder taket.</p><p>Arne Garborg must be turning over in his fucking grave.</p><p>Ordføraren i Time toppar det i euforien med å seia at Erling Braut Håland (son av the man formerly known as Alf Inge) er det beste som nokon gong har kome frå Jæren.</p><p>Dei sel historia om at dei er der dei er av di dei fortener det, dei er 'self made', og litle noreg er for lite og kommunistisk for dei, det vesle pottitlandet</p><p>Einstein sa ein gong at eg var for gammal til å ha dei meiningane eg har. Det var på fest, og då vart eg så sint at eg gjekk rett heim, Dels av di det ikkje er festleg å diskutera politikk i fylla, dels av di det eg høyrde var '<i>du er båe dum og gammal'.</i> Som om han hadde forstått noko som eg ikkje forsto. Vi er vener igjen, altså. Men enige vert vi nok aldri.</p><p>Dei som les meg eller kjenner meg på anna vis vert nok ikkje sjokkert over at eg har desse meiningane.</p><p>Sjekk ut denne strålende versjonen av 'Vokt deg for hunden' fra 2010! God tekst og fantastisk songar!</p><p><a href="https://www.youtube.com/watch?v=aV6--tHdqak">https://www.youtube.com/watch?v=aV6--tHdqak</a></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-21215417888477929602023-07-21T11:15:00.003+02:002023-07-21T13:36:45.076+02:00DET E TOM WAITS!<p> </p><p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiS_ryj56m4l5ex991LdWV4tMH5OLaziJWbNtNL3VFuZvfzTt5MllUudUPR49lsWOoRe8840ngCAENFKPgL3hVstxXgdMDC7_bw_AQTdiWPIToDd_l9UUK4w8VMzsFzVsg1Am8CLNXFQgipCjy_C4ZyEu6kYEj8rwjCasjJmoMYsCgEi2KcoEQR" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="159" data-original-width="318" height="160" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiS_ryj56m4l5ex991LdWV4tMH5OLaziJWbNtNL3VFuZvfzTt5MllUudUPR49lsWOoRe8840ngCAENFKPgL3hVstxXgdMDC7_bw_AQTdiWPIToDd_l9UUK4w8VMzsFzVsg1Am8CLNXFQgipCjy_C4ZyEu6kYEj8rwjCasjJmoMYsCgEi2KcoEQR" width="320" /></a></div><br />Ungene blir overøst av kultur, av filmer og serier, av musikk og plater og musikaler, og bøker og barnetv, og slik har det vært helt siden de var små, og hørte Roald Dahl og Anne-Cath Vestly og Torbjørn Egner og Alf Prøysen Dizzie Tunes og what not, på repeat nonstop.<p></p><p>Da de var fire eller fem spilte de hele scener fra Hakkebakkeskogen, Ingrid klatra opp i grana i Slaskamarka og var Klatremus, og Endre var Mikkel Rev som truet og lokket (men til slutt sovnet da Klatremus sang en godnattsang om en 'Revefyr').</p><p><i>Kanskje du vil ha ei lita kongle å vente med så lenge?</i></p><p>Vi var nokså tidlige til å pushe Lord of The Rings og Harry Potter, vi må ha sett alt sammen et tosifra antall ganger, og alle har likt det like godt, tror jeg. Mange av de andre greiene - som vi syntes var fantastiske da vi var barn - har ikke helt tålt tidens tann. <i>Goonies</i> gadd de ikke se hele av en gang.</p><p>Nylig så vi den første Indiana Jones-filmen (De fordømtes tempel) fra 1984. </p><p><i>De skurkane e litt sånn som lego-skurkane! </i>Sier Endre. Og egentlig er hele filmen som et litt dustete arkadespill, men den har sin sjarm, og Endre og jeg lo oss nesten i hjel av en detalj i en scene inni fjellet der en skurk kaster fra seg ei slegge og treffer en annen i hodet slik at han går over ende.</p><p>Ellers er det et snev av rasisme der, mot inderne, og særlig den lille gutten som skal være fra Kina, og som snakker litt gebrokkent engelsk, slik at alle kunne le av det, og på åttitallet var det vel bare sånn det var. </p><p>Men i 2023, er det litt emment. Vi merker oss også trangen til å bruke musikk for å understreke eller blåse opp drama og spenning. Det er litt tegneserie over det.</p><p>Ingrid er opptatt av drama og film, og kan navnet på masse skuespillere (flere enn meg ihvertfall). De ga <i>De fordømtes tempel </i>en raus firer, for den underholder faktisk ennå, selv om den har blitt trettini år gammel.</p><p>På nittitallet bodde jeg i Årdal, og Magnar var min guru når det gjaldt filmer og serier, og det var VHS som var formatet, og han hadde noen klassikere, Tres Amigos og Monty Python, og innimellom reiste vi og leide film, I <i>Liå, </i>eller på <i>Veikroå </i>eller på Finastasjonen på Tau.</p><p>Videoutleige var omtrent som Netflix i dag - rundt nitti prosent drit, dårlig action og westernfilmer, og det som var bra leide man kanskje flere ganger.</p><p>Magnar hadde en større oversikt enn meg. Han visste blant annet at Terry Gillian var filmregissør, og denne filmen <i>The Fisher King </i>leide vi minst to eller tre ganger. Fordi det var en av verdens beste filmer på nittitallet.</p><p>Det var Robin Williams og Jeff Bridges i hovedrollene, og Mercedes Ruehl i en legendarisk birolle.</p><p>Ruehl fikk også Oscar for den rollen.</p><p>Og jeg har nok ikke sett den siden 1995, men jeg har tenkt på å se den mange ganger.</p><p>Jeg leide den på Viaplay i går. Jeg var spent på hvordan den hadde tålt tidens tann. Jeg følte at ungene var nokså velvillige.</p><p>Og så er det den scenen der vi får se Robin Williams' flamme i filmen - Lydia - igjennom hans blikk, en hjelpeløs, klønete, forvirret og vidunderlig ung dame som gjør sitt beste for å komme seg igjennom dagene.</p><p><i>Lydia, Lydia, oh have you seen Lydia?</i></p><p><i>Lydia, the tattooed lady</i></p><p>Det er balansen mellom komedie og dyp tragedie, og kvaliteten på skuespillerne og regissøren som gjør dette til en enormt god film, og plutselig, mens vi ligger henslengt i kjellerstuens mørke, og Williams sitter med uteliggerkompisene sine, at en av dem sitter i en rullestol. med en bandana laget av det amerikanske flagget rundt hodet, og han innleder en monolog, og det går opp for meg HVEM denne mannen er, at jeg BRØLER:</p><p><b><i>DET E TOM WAITS!</i></b></p><p><b><i>DET E TOM WAITS!</i></b></p><p><b><i>DET E TOM WAITS!</i></b></p><p><b>DET E TOM WAITS!</b></p><p>Ungene ser på meg med en blanding av forferdelse og fryd.</p><p>Og så bryter de ut i latter, begge to.</p><p>Sånn som dette reagerer jeg bare når Liverpool scorer nydelige og viktige mål.</p><p>På sitt beste er dette verdens kanskje beste film. Riktignok er den ildsprutende ridderen ikke særlig overbevisende med 2023-briller.</p><p>Men for en fin historie.</p><p>Og Tom Waits.</p><p>Terningkast seks.</p><p><b><br /></b></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-52944953600875100492023-07-02T17:20:00.002+02:002023-07-02T18:36:24.167+02:00Solbriller på<p> Da jeg var barn - siste året på barneskolen - var 'storskulen' (4-6 klasse) på tur til Haugesund, eller kanskje det var utenfor Haugesund, men vi var sammen med jevnaldrende fra Jøsenfjorden, Jøsneset og Ombo.</p><p>Jeg fikk kjæreste etter det. Jeg var ekstremt interessert i jenter. Skreiv lange brev til henne. </p><p>Det jeg husker best fra den turen - bortsett fra blunkeleken - var den turen vi hadde inn til Haugesund. Det var politikk på at ingen skulle ha med seg mer enn 50 kroner i lommepenger, og da jeg var inne i en kiosk som solgte westernbøker (som jeg leste i bøtter og spann på den tiden), mangla jeg 20 kroner.</p><p>I min dumhet putta jeg boka under jakken, og gikk mot døra. Hjertet mitt stoppa og verden raste sammen da innehaveren tok tak i skulderen min og spurte meg hva jeg hadde under jakken.</p><p>Jeg husker at jeg tilsto alt, at jeg ikke hadde nok penger, så for meg skammen, lærerens skuffede fjes, og mors, og fars sinne.</p><p>Han så nok at jeg var livredd, anmeldte ikke. <i>Hvis du ikke hadde penger, burde du heller spurt om du konne få bokå.</i></p><p>Det var alt han sa, og jeg skamma meg sånn. Det satt i brystet da jeg gikk ut i Haraldsgato også. Dette er første gangen jeg forteller om det. Jeg rødmer ennå ved tanken.</p><p>Hva som fikk lederen i Rødt til å stjele solbriller til over tusen kroner i en kiosk, for så å ta av prislappen, og nekte overfor vekteren at han hadde stjålet dem. Det forstår jeg ikke.</p><p>At han forsøker å bortforklare etterpå forstår jeg. Presset må være uutholdelig. Og timingen kunne nesten ikke ha vært verre. Og fallhøyden er så <b>jækla </b>stor.</p><p>Pressen har selvsagt kastet seg over dette, og kommentariatet og moralistene, for i den offentlige gapestokken kan alle som vil kaste råtne tomater.</p><p>Og mange godter seg over dette. Særlig politiske motstandere, siden Mox selv har vært harmdirrende på vegne av folk flest, som han sier det.</p><p>Folk flest stjeler ikke solbriller på flyplasser. </p><p>Jeg snakka med Tommy om det i dag.</p><p>- <i>Stakkars mann, han e jo </i><b style="font-style: italic;">nødt </b>te å trekka seg</p><p>- <i>Ka dåfor? Erna trakk seg kje når u brøyt Koronareglane.</i></p><p><i>- Men Erna har aldri meint at hu va folk flest.</i></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-29112761.post-31844149319831909562023-06-30T14:11:00.000+02:002023-06-30T14:11:00.780+02:00Blod og vann - Broderen 40 år<p> En av mine livsløgner er at jeg - mentalt sett - regner meg som 33-34 år gammel. Altså 20 år yngre enn jeg egentlig er. Jeg bruker ikke så mye tid i speilet. Det har jeg aldri gjort.</p><p>Det at lillebror Dagobert denne uka passerte 40 er en vekker i så måte. Han er 13 år yngre enn meg. Riktignok har jeg alltid hatt på følelsen at han var eldre enn meg, fordi han fra veldig ung alder oppførte seg sånn. Dagobert VILLE være voksen, han ville tas på alvor, ville jobbe, kjøre traktorer og gravemaskiner og lastebiler.</p><p>Nå har han jo fått ønsket sitt oppfylt, for å si det sånn. Tallenes tale er klar.</p><p>Jeg husker da mor og far kom hjem med ham fra sykehuset. Det er bilder av det, der vi tre andre søsknene står og kikker over kanten på bagen, og det blikket der nede i dypet, det var allerede ganske krasst. I vår søskenflokk var ikke samhold et nøkkelord i barndommen, og jeg var ikke mer enn passe begeistret for å få enda et menneske inn i miksen.</p><p>Jeg veit ikke hvorfor det var sånn. Det er ikke sånn lenger.</p><p>Far sa en gang at jeg var den soleklart minst planlagte i søskenflokken, og det kan man jo se selv - ei søster som var 15 måneder eldre enn meg selv - og så kommer det en tjukkas på 5 kilo.</p><p>Prevensjonsveildninga på 60-tallet kan ikke ha vært allverdens, og dette kan ikke tolkes på noen annen måte enn at jeg var et vådeskudd. Det er mange av oss. Flere av oss har klart seg helt greit.</p><p>Til motsetning for meg, var broderen i aller høyeste grad planlagt, og veldig ønska.</p><p>Han vokste opp i fars Valmet 604, der han hadde fast plass oppå polstringa på verktøykassen, og han fulgte med med et våkent blikk, kledd i Valmetkjeledress, lyslugga, veslevoksen, kvikk.</p><p>De var nesten mer kompiser enn far og sønn. Det var en gjensidighet der, og de likte hverandre, og forsto hverandre, virka det som.</p><p>Broderen var ikke gammel før han begynte- å kjøre traktor, og gravemaskin når sjansen bød seg. Han var nokså selektiv i forhold til hva slags arbeid han tok på seg, og det virka som om han sto planta i et temmelig konservativt syn på hva som var <i>Mannfolkjobb </i>og <i>kvinnfolkjobb</i>, ihvertfall på den tiden.</p><p>Han kunne snekre ei grind, men ville ikke ta av tallerkenen etter seg når han hadde spist.</p><p>Hvor dette kom fra vet jeg ikke. Selv har jeg aldri tenkt sånn. </p><p>Dagobert <i>ville noe her i livet</i>. Han likte å kjøre ting, han ville bli voksen, ha penger til å kjøpe seg ting, bestemme over seg selv. Han blei grovt skjemt bort av både mor og far, og var stort sett blid, bare han fikk det sånn han ville.</p><p>Dagobert er flink med penger, og har hele tiden gjort fornuftige valg, sparing, investeringer og så videre. Han er ekstremt nevenyttig, fikser praktiske ting sjøl, og jeg tror at han liker å jobbe.</p><p>Opp igjennom årene har jeg vært sammen med broderen sammen med våre respektive unger også, han er en kjærlig og flink pappa, passer på at de har det det bra, de to småtupsene, og ellers er han svært sosial, mye mer enn meg, liker å slå av en prat.</p><p>I 30årslaget sitt presenterte han alle gjestene - på stående fot - varmt, nært og personlig, og uten større forberedelse. Selv hadde jeg ikke klart det. Kanskje hadde jeg klart navnene på gjestene. Men det er jammen ikke sikkert.</p><p>Den gangen han kanskje imponerte meg mest var da han skifta jobb, reiste til Danmark og utdanna seg til kjørelærer, det står enorm respekt av det der, det er ikke alle som hadde klart det.</p><p><br /></p><p>Dagobert har gått nokså beint, og i motsetning til meg så hadde han ikke en veldig kaotisk ungdomstid. Jeg begynte å røyke fast da jeg var 13, og prøvde ut så mangt. Det er vel heva over enhver tvil at jeg skapte grunnlag for bekymring på hjemmebane, selv om jeg sjelden var så langt utpå at de ikke kunne skimte meg fra land.</p><p>Broderen var nok nærmere grunna i sin ungdomstid. Mer jorda. </p><p>Da far og mor døde i løpet av fem små år, så gjorde det vondt for alle som var nær dem. Hvis vi var en skog, da. Er det et søkt bilde? Hvis vi var en skog så var de to de trærne som sto ytterst, som beskytta oss andre mot vind og ytre fare. Og når de gikk over ende blei vi utsatt. Vi måtte klare oss uten dem.</p><p>Broderen sa det på denne måten: <i>Eg sakna någen å ringa te, for då dei levde kunne eg bare ta ein telefon og fortella ka eg bar på, og då va eg verdens beste uansett. Og då me hadde lagt på, så kjente eg meg bedre.</i></p><p>I voksen alder gjorde jeg svært sjelden noe sånt, for min egen del. Jeg liker ikke å snakke i telefonen, og sånne dypt personlige ting slutta jeg å dele med dem i tolvårsalderen. Men jeg visste jo at de hadde ryggen min hvis det virkelig røynte på.</p><p>Broderen flytta til sørlandet, og det er ikke ofte vi ses. Som regel i bursdager eller konfirmasjoner 5-6 ganger i året, og av og til på telefonen.</p><p>Jeg pleier ikke å si til ham at han er verdens beste, og ikke han til meg. Men vi er faen meg bra nok. Vi tar vare på våre egne, trykker ikke andre ned. Du kan se at vi er i slekt, kanskje høre det tilogmed.</p><p>Jeg tror han er smartere enn meg også. Det gjør meg til den minst smarte i flokken, men det må jeg bare leve med.</p><p>Han blir mer og mer lik far for hver gang jeg ser ham, og det er stort sett en bra ting.</p><p>Jeg er glad i deg, Dagobert. Gleder meg til fest!</p><p>Storeulv.</p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p>paaskeharenhttp://www.blogger.com/profile/08472883621308412935noreply@blogger.com0