mandag, mars 09, 2015

Nåde te å teia

I går var det den internasjonale kvinnedagen.
Jeg tenker mye på det, at kvinner er oss menn overlegne på de aller fleste områder i livet. Bortsett fra topplederstillinger, høye lønninger og fysiske idretter.
De har et vanvittig overblikk, og hvis man ser på balansen i vår husholdning foreksempel, så er Endre og jeg for rene amatører å regne i forhold til Ingrid og Rållså.

Til tider vet ikke Endre og jeg hverken hvor vi er eller hvor vi har vært, og vi har sjelden noen forestillinger om hvor vi er på vei heller.
Vi er langt mer likestilt enn mennene i generasjonene før oss, det er jeg som vasker klær og støvsuger og ryddinga er vel ganske fifty-fifty, tenker jeg. Men det ER egentlig ikke det likevel.

I vår husholdning er damene langt mer opptatt av hvordan de tar seg ut enn oss andre. Endre og jeg er fornøyd om vi har på oss rene klær, så får det heller være om vi er litt rufsete ellers. Vi er ikke så nøye på hvordan vi ser ut på håret, eller om vi har like sokker på, eller om vi bruker den samme buksa eller genseren to dager på rad.
Jeg har tre par sko hvis jeg ikke regner med finskoa. Men da regner jeg med verneskoa som jeg bruker til og fra jobb. En rask opptelling viser at det er en tredjedel av hva Rållså har. Med jakker og kåper er forholdstallet omtrent det samme. Rållså er ikke noen jåle, jeg vet ikke hvordan det ser ut i klesskapene til andre damer, og Endre og jeg er vel mindre opptatt av hvordan vi ser ut enn mange andre gutter og menn. Han er jo bare 5 1/2 år gammel, så for hans del kan jo alt dette endre seg når han vokser til. Det vet man jo aldri.

Vi er ikke så opptatt av komfort heller, vi stuper liksom ikke oppi joggebukser og kosedresser når vi kommer inn dørene. Vi skifter stort sett bare når vi er skitne eller fordi vi må. Det med kosebukser har jeg aldri forstått.
Jeg kjenner liksom ikke etter så mye.
Det å ikke være så opptatt av hvordan man tar seg ut har sine helt åpenbare fordeler: Man slipper å bruke så mye tid på stelling og dolling og sminking og hårfjerning og hudpleie og denslags. Jeg bruker mye av denne ekstra tiden til å ligge på sofaen og surfe på nettet eller lese i ei bok. Endre bygger lego, lager små scenarioer med tyvane. De er alltid på vei inn og ut av fengsel med politiet i hælene og sirenene på.
Når Snut er Ut er på rømmen, så kan man ikke ta hensyn til antrekk.

Ingrid er så opptatt av hva hun har på seg at forrige uke gikk hun fra konseptene da jeg ikke fant noe annet hun kunne sove i enn Liverpool-drakten til Endre. Det var ekte vræl, ekte tårer, ekte fortvilelse.

Men for HEKKAN, då! Du ska jo bare SOVA i an!
UHUHUUUÆÆÆÆH!
Heldigvis fant Rållså ei t-skjorte helt på bunnen av klesskapet.

Men jeg forstår det ikke. Ikke hvis jeg prøver engang.

Det oppstår ofte konflikter når jeg sier at hun ikke kan ha Solen på under regnbuksa, men ellers er hun familiens mest fornuftige og omgjengelige og kanskje tilogmed oppegående menneske, ihvertfall i forhold til alderen.

Når alle fire skal ut dørene på en gang, da drar Rållså nytte av at jeg ikke er forfengelig, for siden jeg ikke doller meg så mye, så blir det meg som finner fram klær til ungene, og ofte er det jeg som kler dem også, for det er alltid en buss vi skal prøve å nå, og albuene rett ut og et helvetes leven.

Men: Selv om jeg ikke doller meg, så regner jeg meg selv som såpass sensitiv at jeg ville skjønne hvis andre reagerte på at jeg var shabby.
Rållså legger ikke fingrene imellom, hun sier hva hun mener med klar og tydelig røst, og forleden ble det mer enn antydet at hun syntes jeg kunne stusse skjegget. Hun hadde et poeng, det kan man nok si. men jeg fikk ikke trimmeren til å virke, så jeg lot være å ta affære.
Så var det den Søndagen, etter at jeg hadde blitt kasta ut fra Piren, og hadde henta Mor og ungene på ferja, og da er forsyne meg mor frempå hun også, og sier ting om skjegget mitt, og hun kan selvsagt mene det hun vil hun også, og det gjør hun, og jeg biter det i meg, og så kjører vi ut til Bergljot hele gjengen, og så sitter jeg i sofaen i Bergljots stue, og så faller følgende replikk:
SEI MEG - STUSSE DU DET DER SKJEGGET DITT NÅGEN GONG?

Det rakner for meg, jeg brøler til henne: KA FAEN E DET MED DÅKKE KJERRINGAR? PASS DÅKKAS EGNE JÆVLA SAKER! EG LEGGE MEG NÅ FOR SATAN IKKJE OPP I KOSS DÅKKE SER UD, OG HVIS EG GJER DET, SÅ GÅR EG IKKJE RUNDT Å KOMMENTERE DET HEILE VEIEN!
Det blir helt stille i rommet, jeg ser at Bergljot blir lei seg, selv om jeg mener at jeg har rett. Når Frøken Frekkesen og familien hennes skal gå, så blunker hun til meg og sier:
Eg syns skjegget ditt e fint så det e, eg.
Men jeg tviler på om hun mener det.








2 kommentarer:

Anonym sa...

Eg hadde og grene ekta tårer om eg hadde måtta sove i Liverpool drakt ! ;-)

paaskeharen sa...

Frekkaste. Det e det finaste eg har. :)