En syndens pøl

Jeg har- som mange av dere- vokst opp i et lite bygdesamfunn på en øy- i en fjord. Ungdomsmiljøene slike steder er små og oversiktlige- og ofte temmelig rølpa-.
Selv har jeg fortsatt en solid dose harry i meg. Jeg begynte å røyke når jeg var fjorten, og jeg benyttet enhver anledning til å helle innpå alkohol. Slikt setter sine spor.
Når det er sagt, så fikk jeg ikke så mange anledninger til å drikke meg full når jeg var purung, til det var foreldrene mine alt for konrollerende. På midten av åttitallet fikk de tøffeste av mine jevnaldrende sin første smak av grøftefyll på arrangementer kalt 'dans' på ungdomshuset på Nissa. MITT problem var at opphavet satte som betingelse for min deltagelse på disse tiltelningene at han skulle kjøre meg både til og fra festplassen. Kjeeedelig!
Det å bivåne festens gang fra sidelinja var en temmelig absurd opplevelse. På parkeringsplassen utenfor ungdomshuset sto som regel 20-30 biler med stereoanleggene på volum 11. Inni satt gjerne de som var sjåfører og passasjerene deres. Passasjerene drakk øl, vin, tungt brennevin, lett brennevin og hva de ellers måtte komme over. På parkeringsplassen foregikk også brorparten av slåssingen, her kunne man la fornærmelser og knyttnever hagle, uten fare for at vaktene ville blande seg inn. Utenfor parkeringsplassen igjen vokste det tett løvskog, og jeg kjenner flere som har hatt sine respektive første ligg i ly av buskene. De om det. Ungdomshuset på Nissa var en syndens pøl, og særlig juletrefestene ble beryktet. Disse festene startet tradisjonelt, med kaffe og nisse og gange rundt treet. Og endte som et Sodoma, hvor gjestene drakk seg ruukas, og pælmet det pyntede treet ut i snøen. Vinterens vakreste eventyr.
Vaktene på nissa var av det liberale slaget, man slapp inn på dans- så sant man betalte, poser med lesk var greit, men ølkasser ble høflig avvist i døra. Når festen var over, og lyset ble slått på, var det knuste flaske over hele gulvet. Når far kom og hentet min storesøster og meg, pleide han å snu seg og spørre: 'e' der någen så har leska seg her'? Det var det aldri.